Nyheter

EMF i elektriske busser og ladestasjoner – krav til måling, risikovurdering og dokumentasjon

EMF i elektriske busser og ladestasjoner

Elektrifiseringen av kollektivtransporten har gjort EMF til et langt mer aktuelt tema enn tidligere. Elektriske busser og hurtigladere benytter store strømmer og komplekse høyspente systemer som kan gi opphav til elektromagnetiske felt. Samtidig stiller arbeidsmiljøregelverket krav til at arbeidsgiver kartlegger og dokumenterer eksponering for elektromagnetiske felt (EMF). Dette gjelder både ved etablering av nye bussdepoter og ved oppgradering av eksisterende ladeinfrastruktur.

For bussoperatører og verksteder betyr dette at EMF-vurderinger i økende grad blir en naturlig del av planlegging, drift og HMS-arbeid. Virksomheter som ikke kan dokumentere at kartlegging er gjennomført, risikerer pålegg fra Arbeidstilsynet og kan stå uten tilstrekkelig grunnlag ved eventuelle arbeidsmiljøsaker knyttet til elektromagnetiske felt.

Hvorfor EMF-måling er viktig i bussanlegg

Elektriske busser, ofte omtalt som elbusser, og ladestasjoner inneholder komponenter som naturlig gir opphav til elektromagnetiske felt – batterier, invertere, traksjonsomformere, motorstyring, ladekabler og transformatorer. Men moderne busser har også WiFi-routere, 4G/5G-antenner og Bluetooth som bidrar med høyfrekvente felt. En fullstendig EMF-kartlegging må derfor dekke hele spekteret fra statiske likestrømsfelt til radiofrekvente felt fra kommunikasjonsutstyr.

Eksponeringen i et bussdepot kan variere betydelig fra område til område. En mekaniker som arbeider tett på tekniske komponenter, har en annen situasjon enn en sjåfør eller en person i publikumsnære soner. Vurderingene må derfor tilpasses arbeidsoppgaver, oppholdstid og driftsforhold.

Hvilke krav gjelder?

Vurdering av EMF i arbeidsmiljeøet reguleres i Norge gjennom forskrift om elektromagnetiske felt (forskrift 16A) [1], som forvaltes av Arbeidstilsynet. Forskriften bygger på direktiv 2013/35/EU [3] og stiller krav til at arbeidsgiver kartlegger og vurderer eksponeringen der ansatte kan utsettes for elektromagnetiske felt. Arbeidsgiver må kunne dokumentere hvordan vurderingen er gjort, hvilke målemetoder som er brukt, og hvordan resultatene er holdt opp mot forskriftens grenseverdier og tiltaksverdier [2].

Felttyper i en elektrisk buss – fra DC til radiofrekvente felt

Elbusser inneholder flere høyspente komponenter, blant annet batteripakker, invertere, motorstyring, DC/DC-omformere og ladeløsninger. Disse genererer ulike typer elektromagnetiske felt som må vurderes hver for seg ved en fullstendig kartlegging.

  • Statiske likestrømsfelt (DC) – oppstår rundt batteripakken og DC-kabling, særlig under lading og ved høy belastning
  • Lavfrekvente og mellomfrekvente felt – invertere konverterer likestrøm fra batteriet til vekselstrøm for å styre elektromotoren, og svitsjer typisk i kHz-området. Dette gir harmoniske felt med komplekst frekvensinnhold
  • Radiofrekvente felt (RF) – fra WiFi-routere, 4G/5G-antenner, Bluetooth og eventuelt V2X-kommunikasjon

Disse felttypene har ulike egenskaper og vurderes mot forskjellige grenseverdier [2], noe som stiller krav til både målemetode og instrumentering. En kartlegging som kun dekker én felttype gir ikke et fullstendig bilde av eksponeringssituasjonen.

Les også: Elektromagnetisk interferens (EMI) – Når utstyret svikter – invertere og kraftelektronikk i busser er typiske EMI-kilder som kan påvirke annet utstyr i anlegget.

Hvor oppstår de høyeste feltene?

De høyeste feltene oppstår normalt nær strømførende komponenter med høy last. Typiske eksempler er ladepunkter, kabelinnføringer, tekniske skap, invertere og transformatorer. Inne i bussen er områder nær batteripakker, kraftkabler, traksjonskomponenter, WiFi-routere og antenner særlig relevante. Dette gjelder spesielt ved service- og vedlikeholdsarbeid hvor personell kan oppholde seg tett på utstyret over tid.

Ladeinfrastrukturen finnes i flere varianter. Ved depotlading kobles bussen til via kabel over natten med relativt lav effekt. Pantograflading benyttes både i depot og på endeholdeplasser – sistnevnte kalles gjerne opportunity charging og gir mulighet for hurtiglading mens passasjerer stiger av og på. Feltstyrken påvirkes ikke bare av ladeeffekten, men også av hvordan strømførende ledere er installert. To ladeløsninger med samme nominelle effekt kan derfor gi betydelig ulike måleresultater i praksis.

EMF ved førerplassen

Førerplassen er ofte et naturlig målepunkt ved kartlegging av elektromagnetiske felt i elbusser. Selv om de høyeste feltene vanligvis oppstår nær høyspentkomponenter, batterisystemer eller under lading, kan sjåfører oppholde seg ved førerplassen gjennom hele arbeidsdagen. Ved vurdering av eksponering er derfor både feltstyrke og oppholdstid relevante faktorer.

Målinger ved førerplassen kan bidra til å dokumentere eksponeringsnivået under normal drift og gi et bedre grunnlag for HMS-vurderinger, informasjon til ansatte og eventuell oppfølging av spørsmål knyttet til elektromagnetiske felt i arbeidsmiljøet.

Metode og gjennomføring

En god måleprosess starter med en risikobasert gjennomgang av anlegget – hvilke kilder er mest relevante, hvilke arbeidsoperasjoner utføres, og hvor oppholder folk seg? På bakgrunn av dette lages en måleplan som beskriver målepunkter, driftsforhold og hvilke felttyper som skal kartlegges. Kartlegging og måling skal gjennomføres av kvalifisert personell, og ny vurdering er påkrevd dersom endringer i anlegg eller arbeidsoperasjoner kan påvirke eksponeringen [1].

Selve målearbeidet kombinerer punktmålinger i konkrete arbeidsposisjoner med kartlegging av soner for å vise hvordan feltstyrken endrer seg med avstand. Målingene bør gjennomføres både under normal drift og ved høy belastning – og for DC-felt spesifikt under aktiv lading. Registreringer i tomgang alene gir sjelden et dekkende bilde av den faktiske eksponeringen.

Les også: EMF i industri og kraftverk – bussdepoter og industrianlegg deler mange av de samme utfordringene med høye laster, komplekse installasjoner og krav til dokumentasjon.

EMF elbuss og ladestasjon

Hva bør en EMF-rapport inneholde?

En faglig god rapport beskriver anleggets oppbygging, driftsforutsetninger under målingen, instrumentering og plassering av målepunkter – og inneholder en tydelig vurdering av resultatene mot relevante krav for hver felttype [1]. For bussdepoter er det nyttig å legge ved plantegninger som viser målepunkter og eventuelle soner med forhøyede nivåer, samt hvilke tiltak som kan redusere eksponeringen der det er nødvendig.

Tiltak ved forhøyede nivåer

Hvis målingene avdekker verdier over tiltaksnivåene [2], finnes det ofte effektive løsninger uten omfattende ombygging – bedre kabelføring, samføring av ledere, økt avstand til oppholdssoner eller endringer i driftsrutiner. Slike vurderinger bør inngå i den øvrige tekniske planleggingen av anlegget.

Fordelen med ekstern konsulentbistand

En ekstern fagressurs bidrar med uavhengige målinger, erfaring fra lignende anlegg og en metodisk tilnærming som gjør resultatene lettere å bruke i praksis. En erfaren rådgiver kan også komme inn tidlig i prosjektet og vurdere EMF-forhold som del av designfasen – noe som kan redusere behovet for kostbare tilpasninger senere.

Elektriske busser og ferjer deler mange av de samme tekniske utfordringene når det gjelder EMF. Les mer om tilnærmingen vi bruker i Måling av elektromagnetiske felt på elektriske ferjer og ladestasjoner.

Trenger du EMF-kartlegging av ditt bussanlegg?

Vi bistår bussoperatører, kollektivselskaper og verksteder med kartlegging, målinger, risikovurderinger og dokumentasjon i henhold til kravene i forskrift 16A og direktiv 2013/35/EU. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat om hva som er riktig tilnærming for ditt anlegg, eller bestill en befaring direkte. Jo tidligere EMF vurderes i et prosjekt, desto enklere er det å gjøre gode valg.

Telefon: 32 87 94 05

E-post: info@emf-consult.no

Vanlige spørsmål om EMF i elektriske busser

Er EMF-målinger på elektriske busser et lovkrav?

Arbeidsgiver skal kartlegge og vurdere elektromagnetiske felt dersom ansatte kan eksponeres for slike felt i arbeidssituasjonen. I bussdepoter, verksteder og ved ladestasjoner inngår dette ofte som en del av virksomhetens HMS-arbeid og dokumentasjon av arbeidsmiljøforhold.

Hvor oppstår de høyeste magnetfeltene i en elektrisk buss?

Typisk nær høyspentkabler, invertere, batteritilkoblinger og under aktiv lading. Feltstyrken avtar raskt med avstand fra kilden, men ved servicearbeid kan personell oppholde seg nært disse komponentene over tid.

Må WiFi og 5G måles?

Ja. En komplett EMF-kartlegging bør omfatte både lavfrekvente og høyfrekvente felt. I moderne elbusser kan dette inkludere WiFi, Bluetooth, 4G/5G og annet kommunikasjonsutstyr som benyttes i drift og passasjertjenester.

Hvor ofte bør EMF-målinger gjennomføres?

Det er ikke fastsatt et fast intervall, men ny kartlegging er påkrevd når anlegget endres, ladeeffekten økes, nye komponenter installeres eller arbeidsoperasjoner endres på en måte som kan påvirke eksponeringen [1]. For nye bussdepoter og ladeinfrastruktur anbefales kartlegging allerede i prosjekteringsfasen, slik at eventuelle tiltak kan planlegges inn fra starten.

Referanser

[1] Forskrift om utførelse av arbeid (FOR-2011-12-06-1357), kapittel 16A – Risikovurdering av helsefare ved elektromagnetiske felt. https://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1357/§16a-1

[2] Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (FOR-2011-12-06-1358), §4-3 – Tiltaks- og grenseverdier for elektromagnetisk felt. https://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1358/§4-3

[3] Europaparlamentets og Rådets direktiv 2013/35/EU av 26. juni 2013 om minimumskrav til helse og sikkerhet med hensyn til eksponering av arbeidstakere for risikoer i forbindelse med elektromagnetiske felt. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/NO/TXT/?uri=CELEX:32013L0035 kollektivsektoren.