Elektromagnetiske felt i bilen

De færreste er klar over at både passasjerene og særlig bilføreren i moderne biler sitter i et elektromagnetisk miljø. På førerplassen har mange biler et merkbart høyere magnetfelt enn det du finner hjemme eller på arbeidsplassen. Samtidig er bildet sammensatt: hva du faktisk utsettes for, avhenger av bilmodell, hvor i bilen du sitter, og hva bilen gjør i øyeblikket — ikke bare av om bilen er elektrisk.

Hvilke felt finnes i en bil?

I en bil opptrer tre ulike typer elektromagnetiske felt, og de måles på hver sin måte:

• Statiske magnetfelt (DC, 0 Hz) fra likestrømmen i batteri og høyspenningskabler (gjelder el- og hybridbiler).
• Lavfrekvente magnetfelt (AC, ca. 5 Hz–100 kHz) fra det elektriske anlegget, motor, kraftelektronikk og roterende dekk. Dette er de feltene som vanligvis er mest relevante å måle.
• Radiofrekvente felt (RF, MHz–GHz) fra de trådløse systemene i bilen — eCall, Bluetooth, Wi-Fi, DAB, radar med mer.

Magnetfelt finnes i alle biler — uansett drivstoff

To kilder til lavfrekvente magnetfelt gjelder uansett om bilen går på strøm, bensin eller diesel:

1. Bilens elektriske fremdrifts- og lavspenningssystemer avgir lavfrekvente magnetfelt. Disse stammer ikke bare fra fremdriftssystemet, men også fra komponenter som høyspentkabler, inverter (DC/AC-omformer), DC/DC-omformer, elektriske motorer, elektrisk setejustering, setevarmere, rattvarmer, oppvarmede vinduer, elektriske pumper, batteriforvarming og andre komfortsystemer. Mange nyere bensin- og dieselbiler har dessuten 48-volts mildhybridsystemer med elektrisk turbo, kompressor og startgenerator, som også bidrar til magnetfelt — elektrifisering er altså ikke lenger et rent elbil-tema. Flere av disse systemene benytter elektronisk effektregulering (PWM), noe som også kan gi opphav til tidsvarierende magnetfelt. Feltstyrken varierer betydelig mellom ulike bilmodeller og avhenger både av kjøremønster og hvilke elektriske systemer som er i bruk. Målinger vi har utført viser en variasjon fra 14 til 1 800 nT, målt i brysthøyde. Det er normalt bilføreren som utsettes for de sterkeste magnetfeltene fra bilens elektriske systemer.

2. Stålarmeringen i moderne dekk er magnetisk. Når dekket roterer, gir det et lavfrekvent magnetfelt. Målinger i Sveits viser 3 000 til 10 000 nT målt ved gulvet nær forhjulene. Alle i bilen utsettes for dette — også baksetepassasjerer nær et bakhjul.

Til sammenligning er DSA sin utredningsgrense for boligbygging nær kraftlinjer 400 nT, mens SBM2015 og EUROPAEM anbefaler en øvre grense på 100 nT. Verdiene fra bil kan altså virke høye — men et magnetfelt fra et roterende hjul, som varierer og faller raskt med avstand, er noe annet enn konstant eksponering hele døgnet. Hva et tall betyr, avhenger av hvor lenge og hvor nær du utsettes for det.

El-biler og magnetfelt

El-biler har kraftige elmotorer som drives av strøm fra et stort batteri. Ved bremsing virker elmotoren som en dynamo og lader batteriet, og både drift og lading styres av elektronikk. I alle disse prosessene dannes det magnetfelt. De sterkeste feltene er like ved elmotoren og batteriet, og de er ekstra sterke under akselerasjon og bremsing.

Ved måling i baksetet like over elmotoren har vi målt et felt med gjennomsnittsverdi rundt 2 200 nT og toppverdier i området 8 000–12 300 nT. I hodehøyde på førerplassen lå feltet på nivå med det man finner i mange vanlige diesel- og bensinbiler. Det illustrerer et viktig poeng: det er ikke gitt at en el-bil «stråler mer» der du faktisk sitter — det avhenger av hvor kildene er plassert.

Statiske felt (DC) trenger du normalt ikke å måle

Det statiske feltet (0 Hz) fra batteriet og høyspenningskablene er sterkest helt inntil komponentene ved gulvet, men det faller svært raskt med avstand. Der man faktisk sitter, er feltet normalt så lavt — og av samme type som jordas eget magnetfelt på rundt 40–50 µT, som vi alle omgir oss med hele tiden — at det vanligvis ikke er nødvendig å måle det separat.

Helt inntil en strømførende kabel under hurtiglading kan det statiske feltet nærme seg Rådets referansenivå på 500 µT (satt av hensyn til blant annet gravide og personer med aktive implantater). Men på sitteplassene ligger det godt under. De feltene som er interessante å måle i praksis, er derfor de lavfrekvente vekselfeltene (AC) fra drift.

Lading

Ved vanlig hjemmelading brukes vekselstrøm (AC) og relativt lav effekt. Hurtiglading skjer med likestrøm (DC) fra en lader utenfor bilen, med langt høyere effekt.

Jo høyere effekt laderen har, jo sterkere magnetfelt — det er strømmen (amperene) som skaper feltet. Derfor gir hurtiglading kraftigere felt enn vanlig hjemmelading, og feltene er størst helt inntil kabler og ladepunkt. De faller raskt med avstand, så det viktigste rådet er enkelt: hold litt avstand mens hurtiglading pågår.

Ladere lager også elektrisk støy («skittenstrøm») på strømnettet i boligen. Høykvalitets ladere har innebygde filtre, men noe støy slipper likevel ut, og kan måles med en skittenstrøm-måler. Vær oppmerksom på hvor hjemmeladeren plasseres i forhold til sove- og oppholdsrom. Mange ladere kommuniserer dessuten trådløst (Bluetooth/Wi-Fi) med en app, og er dermed også en RF-kilde.

Trådløs lading

Noen biler kan lades trådløst (induktivt) ved å parkere over en spole i bakken. Ifølge det tyske strålevernet (BfS) genererer bakkespolen sterke magnetfelt som kan overstige EUs anbefalte referanseverdier — men feltene svekkes raskt med avstand fra spolen. Rådet er å holde området mellom spolene fritt, slik at det bare oppstår lave felt der personer oppholder seg.

Trådløs lading skjer på mellomfrekvenser (20–140 kHz). Helseeffektene av mellomfrekvente felt er mindre grundig utforsket enn lav- og høyfrekvente felt. Etter dagens kunnskap gir de ingen kjente helseeffekter så lenge anbefalingene følges, men forskningen på området pågår fortsatt.

Trådløse systemer (RF) i bil

Moderne biler har mange trådløse systemer — fra nøkkel og dekksensorer på 433 MHz til radar på 76–81 GHz.

I tillegg til de lavfrekvente kildene har dagens biler et voksende antall trådløse systemer. Flere henger sammen med sikkerhetsfunksjoner og kan normalt ikke slås av. Tabellen viser typiske verdier — sjekk med forhandleren hvilke systemer som er aktive i din bil, og hva som eventuelt kan deaktiveres.

Tabellen viser typiske verdier. Faktisk frekvens og effekt varierer mellom modeller og markeder.

Sensorer på bildet som ikke gir EMF

Moderne biler har mange sensorer, og på illustrasjoner som denne kan det se ut som om bilen «stråler» fra alle kanter. Flere av sensorene sender imidlertid verken radiobølger eller magnetfelt, og bidrar ikke til den elektromagnetiske eksponeringen:

• LIDAR bruker pulserende laserlys (infrarødt) til å måle avstand til objekter. Dette er optisk stråling, ikke radiofrekvent, og fanges ikke av en EMF-måler.
• Ultralyd-sensorer (parkeringshjelp) sender lyd, ikke elektromagnetisk stråling. De gir ingen EMF.
• IR-kamera er en passiv mottaker som registrerer varmestråling, for eksempel til nattsyn. Den sender ingenting.
• Kamera (mono/stereo, til kjørefelt- og skiltgjenkjenning) er passive mottakere av synlig lys. De sender ingenting.

Sensorene har naturligvis elektronikk som trekker strøm, og gir dermed svake nærfelt som alt annet elektronisk utstyr — men bidraget er neglisjerbart. Det er de aktive senderne i tabellen over (radar, eCall, Bluetooth, Wi-Fi med flere) som faktisk gir radiofrekvente felt.

Ettermontert utstyr — den skjulte senderen

Ikke alt som sender i en bil kom fra fabrikken. Utstyr som monteres i ettertid, er ofte en oversett RF-kilde — blant annet elektronisk kjørebok, GPS-sporing, flåtestyringssystemer, ettermontert alarm med sporing, alkolås og enkelte forsikringsbrikker. Mange av disse sender posisjonsdata kontinuerlig over mobilnettet (4G/5G).

Det som gjør dem verdt å være oppmerksom på, er ikke bare at de sender, men hvor de monteres. Installatøren tenker gjerne på skjult kabling, ikke på eksponering — så antennen kan havne rett bak førersetet eller under et sete, tett på kroppen. I flere av våre oppdrag har vi målt kraftige radiofrekvente felt på førerplass, blant annet hos førere av buss og gravemaskin. Kilden viste seg å være ettermonterte 4G-antenner som sendte posisjonsdata omtrent annethvert sekund, montert rett ved førerens hode.

Har bilen ettermontert utstyr, er det derfor verdt å vite hvor senderen sitter — og om den kan flyttes til en bedre plassering.

Hva forskningen viser

Den grundigste undersøkelsen til dags dato er en studie fra det tyske strålevernet (BfS) fra 2025, som målte magnetfeltene ved setene i 14 bilmodeller (11 helelektriske, to hybrider og én bensinbil), uavhengig av bilprodusentene. Hovedfunnene:

• El-biler ga ikke generelt sterkere felt enn hybrid- eller bensinbiler. Kjørestil betydde mer enn motoreffekt.
• De sterkeste feltene oppsto i fotområdet foran setene, mens felt i hode- og overkroppshøyde gjennomgående var lave.
• Kraftig akselerasjon og bremsing ga kortvarige topper; ved moderat kjøring var feltene lavere.
• Felt oppstår i alle biler — også fra klimaanlegg, vifter, elektriske vindusheiser og seteoppvarming, ikke bare fra drivsystemet.
• Alle bilene lå innenfor de anbefalte grenseverdiene for felt som induseres i kroppen.

Samtidig gjelder føre-var-prinsippet: selv om målingene lå innenfor grenseverdiene, er det fornuftig å være bevisst på unødig eksponering, særlig for gravide og barn, og å velge løsninger med lave felt der man kan. Forskningen og føre-var-tenkningen trekker i samme retning: kjenn feltene, så kan du forholde deg til dem.

Dette ser vi når vi måler

• De høyeste magnetfeltene i el-biler måles oftest ved gulvet, nær batteripakken, og ved oppstart og akselerasjon.
• Magnetfelt genereres også av hjulene — det gjelder alle biler, uansett drivstoff.
• Erfaringen viser at RF-feltene fra Wi-Fi, Bluetooth og mobildata gjerne er det folk oftest reagerer på.

Våre råd

Vi blir stadig kontaktet av kunder som spør hvilke verdier man kan forvente i ulike biltyper. Som regel må vi svare generelt, for hver bil konfigureres etter kjøpers ønske, og det er nesten umulig å være oppdatert på hver enkelt modell. De generelle rådene vi ofte gir er:

• Ladere gir felt både i bilen og i boligens strømnett. Vær bevisst på hvor hjemmeladeren plasseres og hold avstand til lader og ladekabler under lading av bilen.
• Om størstedelen av magnetfeltet kommer fra dekkene, kan dekkene avmagnetiseres. Effekten kan gradvis avta etter hvert som dekket ruller og magnetiseres på nytt.
• Magnetfelt kan være besværlig å redusere i bil. Om det er forhøyede felt på gulv og ved hjulbue finnes det plater av spesiallegering (M6L-85) som kan monteres under teppet.
• Nyere biler har ofte RF-kilder som eCall, bCall, Bluetooth og Wi-Fi. Noen kan deaktiveres, andre ikke. Sjekk hva som er aktivt og hva som eventuelt ikke kan deaktiveres.
• Slå av Wi-Fi og Bluetooth i bilens innstillinger/meny hvis du ikke bruker dem. Finner du ikke innstillingen, spør forhandleren. Vær oppmerksom på at enkelte biler har integrerte systemer som av sikkerhetshensyn ikke lar RF-signalene deaktiveres — i slike tilfeller er det bare bytte av bil som eventuelt løser problemet med RF-stråling.
• Unngå mobilsamtaler i bil uten utvendig antenne. Karosseriet skjermer for signalet, så telefonen sender med ekstra høy effekt inne i kupeen.
• Har du et aktivt medisinsk implantat (pacemaker, nevrostimulator eller lignende), spør behandlende lege om magnetfelt kan påvirke utstyret.

Skal du kjøpe ny bil, anbefaler vi alltid å ta med måleapparat og sjekke bilen før kjøp. Spør forhandleren om de kan hjelpe deg å slå av det trådløse (RF) som lar seg deaktivere, mål RF-nivået, og vurder om det er greit for deg. Er RF-nivået i orden, be om å få prøvekjøre i en times tid, så du kan kjenne på kroppen hvordan bilen oppleves, og mål magnetfeltet mens du kjører (se under for hvilke situasjoner du bør teste).

Vil du måle selv? Tenk på frekvensområdet

Det viktigste når du skal måle i bil, er at feltene spenner over et svært bredt frekvensområde — fra noen få hertz (drift) opp til gigahertz (trådløse systemer). Ett enkelt instrument dekker sjelden hele dette spekteret, og et instrument med for smalt område vil bomme på det som ofte er mest relevant.

Like viktig som instrumentet er når du måler. Feltene varierer sterkt med kjøresituasjonen, så mål i flere tilstander:

• Med bilen stille og påslått — oppstart gir ofte høye verdier.
• Under akselerasjon og oppbremsing.
• Ved høy hastighet på motorvei.
• Ved kjøring oppover bakke, der motoren jobber hardt.

Da fanger du både grunnivået og de kortvarige toppene. Mål i hodehøyde, i brysthøyde, på setet, ved knærne og nede ved føttene, siden feltene er sterkest ved gulvet og i fotområdet. Mål gjerne på flere sitteplasser, også i baksetet.

Måleapparater

For de lavfrekvente magnetfeltene (AC) fra drift trenger du et instrument med bredt nok lavfrekvensområde. Enkle kombinerte detektorer starter for høyt og fanger ikke de laveste frekvensene godt. Vi anbefaler NFA1000 (5 Hz–1 000 kHz, 3D-måling og logging) for måling i biler. Dersom du ikke har tilgang på et slikt instrument, kan du bruke ME3830B for enklere måling — men husk at ME3830B er et én-akset apparat som ikke måler felt over 2 000 nT. I biler kan feltene være høyere enn dette (vi har målt over 12 000 nT), så instrumentet vil ikke fange de høyeste toppene.

For de trådløse systemene (RF) trenger du i tillegg et RF-instrument, siden lavfrekvensinstrumentene ikke dekker MHz- og GHz-området der eCall, Bluetooth, Wi-Fi og lignende ligger. Et Safe and Sound Pro II (200 MHz–8 GHz) dekker de viktigste trådløse kildene i bil.

For RF kan også Cornet ED98QPro5G benyttes — den måler RF i området 100 MHz–8 GHz. Cornet har også en lavfrekvent modus (50 Hz–10 kHz), men på grunn av det begrensede lavfrekvensområdet fanger den ikke de laveste og høyeste magnetfeltene fra drift like godt som et dedikert LF-instrument.

En fullstendig vurdering av en bil krever altså både en lavfrekvent magnetfeltmåling og en RF-måling. Det statiske feltet (DC) trenger du normalt ikke å måle, jf. avsnittet over.

Ønsker du hjelp til å måle elektromagnetiske felt i bilen du har, eller en bil du vurderer å kjøpe? Ta kontakt, så ser vi på det sammen — med utstyr som dekker hele frekvensområdet.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Nøkkelord: elektromagnetiske felt i bil, EMF i bil, stråling i bil, stråler elbiler, EMF elbil, magnetfelt i bil, magnetfelt elbil, EMF måling bil, lavfrekvent magnetfelt, radiofrekvent stråling bil, RF-felt bil, statisk magnetfelt, EMF hurtiglading, stråling elbillading, trådløs lading EMF, EMF gravid bil, stråling baksete barn, eCall stråling, Bluetooth bil stråling, Wi-Fi bil, TPMS, bilradar stråling, dekk magnetfelt, skittenstrøm elbil, føre-var EMF bil, BfS elbil, EMF måleinstrument bil, NFA1000, ME3830B, Safe and Sound Pro II, avmagnetisere dekk