Føre-var-prinsippet
Føre-var-prinsippet handler om å ta rimelige forholdsregler når kunnskapen ennå er ufullstendig — ikke å vente på full vitenskapelig enighet før man gjør noe. For elektromagnetiske felt er det en nyttig tankegang: du holder unødig eksponering lav der du kan, særlig der du oppholder deg mest.
Hva føre-var-prinsippet er
Føre-var-prinsippet ble vedtatt på FNs toppmøte om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Kjernen er enkel: på områder der forskningsmetodene eller de tradisjonelle analysene våre ennå ikke gir sikre svar, bør vi kunne handle til naturens og miljøets beste — også før alle årsakssammenhenger er fullt ut kartlagt. Prinsippet er ment å være førende for beslutningstakere på alle nivåer, i alle land.
«Vitenskapelig usikkerhet skal ikke brukes som argument for å utsette viktige tiltak for å motvirke miljøforringelse.»
— Kapittel 15 i Riodeklarasjonen
Hvorfor føre-var passer godt for EMF
Grenseverdiene myndighetene setter, er laget for å beskytte mot virkninger vi kjenner godt — som oppvarming fra radiofrekvente felt og strøm som induseres i kroppen fra lavfrekvente felt. De sier mindre om hva svake felt kan bety over mange år. Forskningen på det området pågår fortsatt, og bildet er ikke entydig.
Flere fagmiljøer bruker derfor strengere føre-var-anbefalinger enn de offisielle grensene. For lavfrekvente magnetfelt anbefaler for eksempel den byggbiologiske standarden SBM2015 og legenettverket EUROPAEM verdier på rundt 20 nT på soveplass og 100 nT på dagtid — vesentlig lavere enn utredningsgrensen på 400 nT som brukes ved boligbygging nær kraftlinjer. Poenget er ikke at alt over disse verdiene er «farlig», men at det er fornuftig å begrense eksponering du likevel ikke har behov for.
Folk reagerer ulikt
Som med andre miljøpåvirkninger varierer det mye hvordan den enkelte reagerer på elektromagnetiske felt. Det kan derfor være stor avstand mellom nivåene som gir ubehag hos noen, og grenseverdiene myndighetene fastsetter (se EMF grenseverdier). Noen er mer følsomme enn andre. Du kan lese mer om el-overfølsomhet på siden vår om EMF og helseplager, og hos Foreningen for el-overfølsomme (FELO) og Folkets Strålevern.
Begynn der du bor
Vil du være føre var, er det lurt å starte med det du selv rår over — boligen og bilen. Sørg for lavest mulig nivå der folk oppholder seg lengst: soverommene, «godstolen» og barnas plasser. Der teller små forbedringer mest, rett og slett fordi du er der så mange timer i døgnet.
Prioriter i denne rekkefølgen
- Soverommet. Der du tilbringer flest sammenhengende timer, og der kroppen restituerer.
- Der du sitter mye. «Godstolen», sofaen og en eventuell hjemmearbeidsplass.
- Barnas plasser. Seng, lekekrok og lekseplass.
Soveplassen først
Soverommet er stedet å begynne. Under søvnen foregår viktige regenereringsprosesser i kroppen, og de bør få skje med minst mulig ytre forstyrrelser. Et lavt felt akkurat der du sover, gir mest igjen for innsatsen.
Enkle tiltak monner ofte
Ofte gir enkle grep en målbar reduksjon. I praksis kan det være så enkelt som å fjerne eller slå av utstyret som er kilde til feltene. Noen typiske grep:
- Slå av utstyr du ikke bruker, i stedet for å la det stå i standby — særlig nær sengen.
- Hold ladere, rutere og annen elektronikk ute av soverommet, eller så langt fra sengen som mulig.
- Velg kablet framfor trådløst der du kan — se Strålingsfritt nettverk og EMF-fri mobil, PC og nettbrett.
- Flytt «godstolen» og barnas seng vekk fra sikringsskap og sterke strømkilder i veggen.
I andre tilfeller trengs mer omfattende tiltak, som skjerming eller EMF-sanering. Hva som lønner seg, avhenger av hvilke kilder som faktisk dominerer — og det vet du først når du har målt.
Måling gir svar
Følelsen av at «noe stråler» er ikke nok til å vite hvor du bør sette inn tiltak. Elektromagnetiske felt spenner over et bredt spekter — fra lavfrekvente magnetfelt fra strømnettet til radiofrekvente felt fra trådløst utstyr — og det krever profesjonelt måleutstyr å kartlegge kildene og vurdere hva som er verdt å gjøre noe med. En måling forteller deg hvor feltene kommer fra, hvor sterke de er der du faktisk oppholder deg, og hvilke tiltak som gir mest effekt.
Vil du vite hvor mye du utsettes for?
Vi kartlegger feltene der du bor, og gir konkrete råd om hva som er verdt å gjøre noe med.
Ta kontakt Måling og rådgivning
Ofte stilte spørsmål
Betyr føre-var at all stråling er farlig?
Nei. Føre-var handler om å begrense unødig eksponering mens kunnskapen fortsatt er ufullstendig — ikke om å slå fast at ethvert felt er skadelig. De fleste feltene i en vanlig bolig er lave. Poenget er å fjerne det du enkelt kan være foruten, særlig der du oppholder deg mye.
Er det nok at nivåene er innenfor grenseverdiene?
Grenseverdiene beskytter mot kjente, akutte virkninger, men er ikke satt med tanke på langtidseksponering ved lave nivåer. Føre-var-tenkningen legger derfor til et ekstra hensyn: hold unødig eksponering nede selv når du er innenfor grensene. Se EMF grenseverdier for hva de ulike verdiene faktisk dekker.
Hvor bør jeg begynne?
På soverommet. Du tilbringer mange timer der, og søvnen er en periode kroppen bruker til å restituere. Deretter tar du for deg stedene du ellers sitter mye.
Kan jeg måle selv?
Enkelte kilder kan du kartlegge med rimelig utstyr, men feltene spenner over et bredt frekvensområde, og ett enkelt instrument dekker sjelden alt. En fagperson kan gjøre en fullstendig vurdering og skille kildene som betyr noe fra dem som ikke gjør det.
Gjelder føre-var også bilen?
Ja. Moderne biler kan ha høyere magnetfelt enn boligen, og de samme prinsippene gjelder. Les mer på Elektromagnetiske felt i bilen.