Føre-var-prinsippet ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. På områder der våre forsknings-metoder eller tradisjonelle analyser ikke kan gi oss svar, skal vi reagere, uten å vite hvorfor, til naturens og miljøets beste. – Prinsippet er tenkt å være førende for beslutningstakere på alle nivåer i alle land.
”Vitenskapelig usikkerhet skal ikke brukes som argument for å utsette viktige tiltak for å motvirke miljøforringelse”
(kapittel 15 i Riodeklarasjonen – Føre-var-prinsippet)
Ønsker du å være føre var og gjøre noe med de elektromagnetiske feltene, da er det viktig å starte der du selv kan gjøre noe – begynn med boligen og bilen din.
Det er viktig å sørge for lavest mulig strålingsnivå der folk oppholder seg mye, i soverommene, i “godstolen” og på barnas lekeplass.
Soveplassen er spesielt viktig – under søvnen foregår viktige regenereringsprosesser. Disse prosessene bør foregå i omgivelser med minst mulig ytre forstyrrelser.
Store variasjoner i hvordan folk reagerer.
Som med andre miljøpåvirkninger må en regne med store variasjoner i hvordan ulike mennesker reagerer på elektromagnetiske felt og stråling. Det kan derfor være stor forskjell mellom de nivåene som medfører ubehag hos enkelte mennesker og de grenseverdiene som myndighetene fastsetter (se grenseverdier). Du kan lese mer om el-overfølsomhet hos Foreningen for el-overfølsomme (FELO) eller Folkets Strålevern.
Ofte vil enkle tiltak kunne føre til målbar reduksjon av feltene. I praksis kan det være noe så enkelt som å fjerne eller slå av det utstyret som er kilde for feltene. I andre tilfeller kan det være behov for mer omfattende tiltak.
Måling med profesjonelt måleutstyr er nødvendig for å kartlegge kilder samt vurdere behov og muligheter å redusere feltene.