Elektromagnetisk belasting på skoler og i barnehager

Barn og unge tilbringer en stor del av sine våkne timer i barnehage og på skole, år etter år. De fleste bygg har lave elektromagnetiske felt, på linje med et vanlig hjem. Men noen kilder skiller seg ut — gamle varmekabler, nærhet til kraftlinjer eller nettstasjon, og et voksende antall trådløse enheter i klasserommet. Denne siden ser på hvilke felt som faktisk finnes i skole og barnehage, hva myndighetene sier, og hva som enkelt kan reduseres.

Utgangspunktet vårt er nøkternt: norske fagmyndigheter vurderer at eksponeringen i vanlige bygg ligger langt under nivåene som er kjent å gi helseskade. Samtidig velger flere land — og mange foreldre — en føre-var-tilnærming nettopp når det gjelder barn. Poenget er ikke frykt, men å vite hvor feltene kommer fra, slik at unødvendig eksponering kan fjernes.

Hvilke elektromagnetiske felt (EMF) finnes i skole og barnehage?

De samme feltypene som i en bolig går igjen, og de måles på hver sin måte:

• Lavfrekvente magnetfelt (M-felt) fra strøm i kabler, varmekabler, tavlerom, motorer og nærliggende kraftanlegg.
• Lavfrekvente elektriske felt (E-felt) rundt spenningssatte ledninger — mest relevant der barn ligger og sover, som på hvilerom i barnehager.
• Radiofrekvente felt (RF) fra trådløst utstyr inne (WiFi, nettbrett, DECT) og fra kilder ute (basestasjoner på tak og i nærområdet).
• Skittenstrøm (transienter/overtoner) fra dimmere, LED-drivere, ladere og solcelleanlegg på taket, som forplanter seg i byggets strømnett.

Statiske felt (DC) spiller normalt ingen rolle i skole- og barnehagebygg og trenger som regel ikke måles.

Hvorfor et eget fokus på barn?

Selv myndigheter som understreker at det ikke finnes påvist fare, peker på at barn står i en litt annen situasjon enn voksne: de begynner å bruke trådløst utstyr tidlig, og vil dermed ha samlet opp langt flere års eksponering når de blir voksne. De er dessuten i en fase med rask utvikling av hjerne og nervesystem. Om barn i tillegg absorberer en større andel av energien enn voksne, er derimot omdiskutert — det er et av de mest omstridte spørsmålene i hele EMF-feltet, og ICNIRP mener dagens grenseverdier har god sikkerhetsmargin også for barn.

Konklusjonen er ikke at barn er dokumentert utsatt, men at én og samme vurdering ikke nødvendigvis passer alle. Det er nettopp derfor flere land praktiserer føre-var for barn mens forskningen fortsatt utvikler seg. Vi går grundig gjennom kunnskapsgrunnlaget, de konkrete tiltakene og hva ulike land har bestemt i vår artikkel Små barn og trådløs teknologi – er det på tide å tenke litt annerledes?. Se også vår side om føre-var-prinsippet.

Lavfrekvente magnetfelt — de viktigste kildene

Magnetfelt er som regel lave i norske skoler og barnehager, men noen situasjoner skiller seg ut:

Nærhet til kraftlinjer og nettstasjon. Bygg som ligger tett på høyspentlinjer, jordkabler eller en transformator-/nettstasjon kan ha forhøyede magnetfelt. Dette er også regulert: den som planlegger å oppføre eller bygge om skole eller barnehage nær et høyspentanlegg, må utrede om magnetfeltet kan bli høyere enn DSA sitt utredningsnivå på 0,4 µT (400 nT) i gjennomsnitt over året. Ligger bygget nær en slik kilde, er en måling det eneste som gir et sikkert svar.

Gamle varmekabler av én-leder-type. Eldre gulvvarme med enkeltleder-kabler kan gi svært høye magnetfelt — ofte langt over utredningsnivået — rett over gulvet. Det er ekstra relevant i barnehager, der de minste leker og sover på gulvnivå. Nyere kabler er som regel dobbeltledere der feltene i stor grad opphever hverandre.

Interne kilder i bygget. Tavlerom, hovedtavler og stigeledninger, heissjakter, samt motorer og pumper kan gi forhøyede felt i tilstøtende rom og i etasjen over eller under. Et klasserom eller hvilerom vegg-i-vegg med et tavlerom er en klassisk kilde.

Magnetfelt er den feltypen som er vanskeligst å skjerme. Der kilden ikke kan fjernes, finnes spesiallegerte plater (M6L-85), men hovedregelen er å finne og fjerne årsaken.

Elektriske felt (E-felt)

Elektriske felt oppstår rundt enhver ledning som står under spenning — også når utstyret er avslått. I skoler er dette sjelden det viktigste, men i barnehagens hvilerom er situasjonen mer lik soverommet hjemme: barna ligger stille i samme posisjon over tid, og da betyr felt ved sengeplassen mer. Enkle grep hjelper: hold ladere og skjøtekabler unna madrasser og sengeplasser, og bruk jordet utstyr der det er mulig.

Radiofrekvente felt (RF)

RF varierer mye fra bygg til bygg, og kildene deles i to:

Utenfor bygget: Basestasjoner for mobil og nødnett er i noen tilfeller montert på skoletak eller nær skolegård og lekeområder, og kan gi forhøyet nivå enkelte steder ute. Disse lar seg ikke slå av — her handler det om avstand og eventuelt måling for å dokumentere nivået.

Inne i bygget — ofte den sterkeste kilden:

• WiFi-aksesspunkter (ofte flere, tak- eller veggmonterte; sender kontinuerlig)
• Nettbrett og bærbare PC-er, gjerne én enhet per elev (WiFi + Bluetooth)
• Interaktive tavler, projektorer og trådløs AV-overføring
• DECT trådløstelefoner og trådløse headset
• Trådløs alarm, brannvarsling og videoovervåking
• Mikrobølgeovn på personalkjøkken
• AMS – den «smarte» strømmåleren

Mye av dette lar seg dempe eller slå av. Der det er mulig, gir kablet nettverk til faste enheter (stasjonære PC-er, interaktive tavler) stabil forbindelse og mindre trådløs aktivitet, og WiFi kan tidsstyres slik at det er av når bygget er tomt.

Skittenstrøm (transienter og overtoner)

Moderne elektronikk kobler strømmen av og på tusenvis av ganger i sekundet, og lager høyfrekvent «støy» som legger seg på byggets strømnett. Typiske kilder i skole og barnehage er lysdempere, LED-belysning med rimelig driver, mange ladere og switch-strømforsyninger, og solcelleanlegg med vekselretter. Skittenstrøm fanges ikke av vanlige felt-målere, men kan påvises med en egen skittenstrøm-måler og dempes med filtre og komponenter av bedre kvalitet.

Grenseverdier og føre-var

Det er viktig å skille mellom offentlige grenseverdier og strengere føre-var-anbefalinger:

• Norske fagmyndigheter (DSA, FHI) vurderer at målte nivåer i vanlige bygg ligger langt under grenseverdiene, og at det ikke er dokumentert helseskade under disse nivåene.
• For magnetfelt gjelder DSA sitt utredningsnivå på 0,4 µT ved nybygging og ombygging nær kraftlinjer.
• Flere land har likevel valgt en føre-var-linje for barn: Frankrike (loi Abeille, 2015) forbyr fast WiFi i rom for barn under tre år og krever at WiFi i barneskoler slås av utenom digital undervisning, og Europarådet oppfordret allerede i 2011 (resolusjon 1815) til å prioritere kablede løsninger i skolen.

Disse tiltakene er begrunnet noe ulikt, men illustrerer et poeng: når det gjelder barn, velger flere myndigheter å praktisere føre-var mens forskningen fortsatt utvikler seg. Les mer om grenseverdier for EMF.

Dette ser vi når vi måler

• Gamle én-leder varmekabler er en overraskende vanlig kilde til høye magnetfelt ved gulvet — særlig viktig i barnehager.
• Nærhet til tavlerom, nettstasjon eller kraftlinje gir de tydeligste magnetfeltene i bygget.
• Den sterkeste RF-eksponeringen kommer oftest fra byggets egne WiFi-aksesspunkter og nettbrett — ikke fra basestasjonen utenfor.
• Hvilerom og soveplasser i barnehager er verdt å prioritere, siden barna oppholder seg der i ro over tid.

Våre råd til skole og barnehage

• Mål før bygging nær kraftlinje eller nettstasjon (utredningsnivå 0,4 µT).
• Sjekk gamle varmekabler, særlig i rom der små barn leker og sover på gulvet.
• WiFi: tidsstyr slik at nettet er av når bygget er tomt, koble faste enheter med kabel der det er mulig, og plasser aksesspunkter bort fra der barna sitter tettest.
• Hvilerom: hold ladere, trådløst utstyr og andre RF-kilder unna soveplassene.
• Basestasjon på tak eller nær skolegård: få nivåene dokumentert med en måling.
• AMS: vær bevisst på hvor måleren sitter i forhold til rom der barn oppholder seg mye.

Ønsker dere å kartlegge de elektromagnetiske feltene og kildene i deres barnehage eller skole? Ta kontakt, så ser vi på det sammen — med utstyr som dekker hele frekvensområdet.

Vil dere måle selv? Tenk på hele frekvensområdet

Feltene spenner fra 50 Hz (strømnett, varmekabler) opp til gigahertz (trådløst), og ingen enkeltkilde forteller hele historien. Skal dere måle selv:

• Mål der barna faktisk oppholder seg — i klasserom, lekerom og hvilerom, i barnas høyde og ved gulvet.
• Mål magnetfelt, elektrisk felt og RF hver for seg — de krever ulike instrumenter.
• Mål til ulike tider — WiFi-belastning og basestasjoner varierer gjennom dagen.

Måleapparater

For lavfrekvente magnetfelt og elektriske felt anbefaler vi NFA1000 (5 Hz–1 000 kHz, 3D-måling og logging). For enklere magnetfeltmåling kan ME3830B brukes — men vær klar over at det er et én-akset instrument som ikke måler felt over 2 000 nT, og gamle varmekabler kan gi langt høyere felt.

For radiofrekvente felt trenger dere et eget RF-instrument. Safe and Sound Pro II (200 MHz–8 GHz) dekker de viktigste trådløse kildene, mens Cornet ED98QPro5G måler RF i området 100 MHz–8 GHz.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)