Måling av elektromagnetiske felt på elektriske ferjer og ladestasjoner

Elektrifiseringen av norsk ferjedrift har skjedd i et tempo få andre land kan vise til. Batteriferjer, landstrøm og høyytelses hurtiglading er nå en naturlig del av moderne maritim infrastruktur, og Norge regnes i dag som et av verdens ledende markeder for elektrisk ferjedrift.

Utviklingen har ført til en betydelig økning i bruk av:

• batterisystemer
• høyspentinstallasjoner
• transformatorer
• frekvensomformere
• høystrømskabler
• hurtigladere i megawattklassen

Dette reiser også spørsmål knyttet til elektromagnetiske felt (EMF) og arbeidsmiljø:

• Hvilke felt finnes om bord?
• Hvor er eksponeringen normalt høyest?
• Når bør det gjennomføres kartlegging og risikovurdering?
• Og hva viser målinger fra praksis?

Hvilke elektromagnetiske felt finnes på elektriske ferjer?

På elektriske ferjer og i tilhørende ladeanlegg finnes både statiske magnetfelt, lavfrekvente elektromagnetiske felt og høyfrekvent radiofrekvent stråling. De sterkeste magnetfeltene forekommer normalt nær høystrømskabler, batterisystemer, thrustere, transformatorer, frekvensomformere og ladetårn. I tillegg bidrar radar, WiFi, maritimt samband og mobilnett i havneområder med radiofrekvente felt.

Feltstyrken varierer betydelig avhengig av belastning, driftssituasjon og avstand til kilden. Magnetfeltet faller normalt raskt med avstand, og de høyeste nivåene finnes derfor vanligvis svært nær høystrømsinstallasjoner – typisk i tekniske rom med begrenset ordinær oppholdstid.

Regelverk og HMS-krav

For arbeidstakere reguleres elektromagnetiske felt gjennom Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 16A [1], som gjennomfører Direktiv 2013/35/EU [4] om elektromagnetiske felt i arbeidsmiljøet. Offshore og i petroleumsvirksomhet er aktivitetsforskriften §37 [2] også relevant. Felles for begge er at arbeidsgiver skal kartlegge og vurdere risiko dersom arbeidstakere kan bli eksponert for felt som kan medføre helse- eller sikkerhetsmessig risiko.

I praksis innebærer dette at virksomheten bør kunne dokumentere hvilke EMF-kilder som finnes, hvilke arbeidstakere som kan eksponeres, og om tiltaksnivåer eller referanseverdier kan overskrides. Dokumentasjonskravet gjelder særlig i områder med:

• høystrømsinstallasjoner og høyspentrom
• thrustere og omformere
• sveiseutstyr og induksjonsvarmere
• radar- og radiosystemer

For virksomheter som ønsker en mer generell gjennomgang av kravene til kartlegging, dokumentasjon og risikovurdering av elektromagnetiske felt i arbeidsmiljøet, kan du også lese vår artikkel om EMF i arbeidsmiljøet og kravene i Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 16A. EMF i arbeidsmiljøet – krav til kartlegging og dokumentasjon.

Særlig utsatte arbeidstakere

Regelverket skiller mellom den generelle arbeidstakerpopulasjonen og grupper som er særlig sårbare overfor elektromagnetiske felt. Dette gjelder særlig:

• gravide arbeidstakere
• personer med pacemaker
• personer med annet aktivt medisinsk implantat
• personer med kroppsbåret medisinsk utstyr, som insulinpumpe osv.

Selv om målingene ligger under gjeldende tiltaksnivåer for arbeidstakere generelt, kan installasjoner med høye elektromagnetiske felt likevel kreve tiltak for disse gruppene – i form av merking, adgangsbegrensning, tilpassede arbeidsrutiner og løpende informasjon. Dette er ikke et uttrykk for at feltene er akutt farlige, men for at regelverket stiller krav til systematisk ivaretakelse av de mest sårbare.

Hvordan gjennomføres EMF-målinger på elektriske ferjer?

En profesjonell EMF-kartlegging starter med en teknisk gjennomgang av installasjonen. Batteriplassering, kabelføringer, omformere, hovedtavler og ladegrensesnitt identifiseres på tegninger før målepunkter fastsettes. Lastprofiler gir informasjon om når og hvor eksponeringen forventes å være høyest.

Typiske måleområder er:

• batterirom
• høyspentrom
• transformatorrom
• thrusterrom
• kabelgater
• kontrollrom
• ladetårn
• områder der personell arbeider over tid

Målingene bør gjennomføres under realistiske driftsforhold: normal seilas, aktiv lading og høy belastning. Der maksimal effekt ikke er oppnåelig under målingen, kan eksponering ved full last estimeres basert på målte verdier og kjent lastkarakteristikk. Resultatene vurderes opp mot gjeldende tiltaksnivåer i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier [3] og kombineres med en risikovurdering som tar hensyn til oppholdstid, arbeidsrutiner og eventuelle sårbare arbeidstakere.

Ved behov kan kartleggingen også inkludere radiofrekvent stråling fra radar, samband, WiFi og annen trådløs kommunikasjon om bord.

Hva viser erfaring fra praksis?

Praktiske målinger fra elektriske ferjer viser et gjennomgående mønster: i publikumsområder og ordinære oppholdsrom ligger eksponeringen normalt langt under gjeldende referanseverdier. De høyeste nivåene finnes nær høystrømskabler, ved thrustere og i høyspentrom – det vil si i tekniske rom med begrenset adgang og kort oppholdstid for de fleste.

Under hurtiglading kan magnetfeltene øke midlertidig rundt ladekabler og tilkoblingspunkter, men feltstyrken avtar raskt med avstand. Erfaringen er at man ved å holde en avstand på rundt 90 cm fra kilden ofte kommer under de nivåene der tiltak er påkrevd.

I de fleste tilfeller håndteres eksponeringen gjennom:

• avstand til kilden
• merking
• informasjon til ansatte
• organisatoriske tiltak
• adgangskontroll i enkelte områder
• tilpassede arbeidsrutiner

Omfattende tekniske endringer er sjelden nødvendig.

EMF-målinger handler ikke om å skape frykt

Det er godt dokumentert av WHO, DSA og FHI at eksponering under gjeldende grenseverdier normalt ikke gir dokumenterte akutte helseskader. Det finnes fortsatt faglig diskusjon knyttet til mulige langtidseffekter av enkelte typer elektromagnetiske felt. Dagens grenseverdier og arbeidsmiljøregelverk bygger i hovedsak på akutte effekter som er vitenskapelig dokumentert og bredt anerkjent – langtidseffekter er et område der forskning og regulatorisk vurdering fortsatt pågår.

Moderne elektriske maritime installasjoner er komplekse, og arbeidsmiljøregelverket stiller klare krav til kartlegging og risikovurdering. EMF-målinger på elektriske ferjer og ladestasjoner handler derfor først og fremst om dokumentasjon, systematisk HMS-arbeid og etterlevelse av regelverk – ikke om å avdekke farlige forhold. Når målinger gjennomføres korrekt og vurderes opp mot gjeldende krav, gir de et solid grunnlag for tekniske vurderinger, praktisk arbeidsmiljøarbeid og dokumentasjon overfor myndigheter.

Når bør rederier og verft vurdere EMF-kartlegging?

EMF-kartlegging er aktuelt i flere situasjoner: ved nybygg eller ombygging til batteridrift, ved installasjon av høyere ladeeffekt, ved endring av kabelføringer nær faste arbeidsstasjoner eller publikumsområder, og ved oppgradering av elektriske systemer. Det kan også utløses av nye arbeidsoperasjoner nær høystrømsutstyr, spørsmål fra ansatte eller som del av ordinær HMS-gjennomgang og internkontroll.

Forskrift om utførelse av arbeid §16A-2 [1] krever at kartlegging og måling gjennomføres av kvalifisert personell. Ny vurdering skal gjennomføres dersom endringer i anlegg, utstyr eller arbeidsoperasjoner kan påvirke arbeidstakernes eksponering.

For virksomheter som ønsker en innledende vurdering, kan en gjennomgang av tegninger, installasjoner og eksisterende dokumentasjon ofte være et godt første steg før eventuelle feltmålinger utføres.

Ta kontakt for en uforpliktende vurdering

Er du usikker på om din ferje, ladestasjon eller maritime installasjon bør kartlegges? EMF Consult bistår rederier, verft og industribedrifter med kartlegging, risikovurdering og HMS-dokumentasjon av elektromagnetiske felt – på ferjer i drift, ved nybygg, ombygging og ved endringer i eksisterende anlegg.

Vi gjennomgår gjerne installasjonen og vurderer om – og eventuelt hvor – det kan være behov for målinger.

Kontakt oss på: Telefon: 32 87 94 05 | E-post: info@emf-consult.no

Referanser

[1] Forskrift om utførelse av arbeid (FOR-2011-12-06-1357), kapittel 16A – Risikovurdering av helsefare ved elektromagnetiske felt. https://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1357/§16a-1

[2] Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (FOR-2010-04-29-613), §37 – Stråling. https://lovdata.no/forskrift/2010-04-29-613/§37

[3] Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (FOR-2011-12-06-1358), §4-3 – Tiltaks- og grenseverdier for elektromagnetisk felt. https://lovdata.no/forskrift/2011-12-06-1358/§4-3

[4] Europaparlamentets og Rådets direktiv 2013/35/EU av 26. juni 2013 om minimumskrav til helse og sikkerhet med hensyn til eksponering av arbeidstakere fofor risikoer i forbindelse med elektromagnetiske felt. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/NO/TXT/?uri=CELEX:32013L0035