EMF-måling i praksis: Fem oppdrag. Fem teorier. Fem ulike utfall.

Hva har et ladeanlegg i Bodø, en gravemaskin i Oslo, et sykehus på Østlandet, en industriovn på Sunnmøre og en ferge i Horten til felles?

Ved første øyekast lite. Det ene er et anlegg for lading av elbusser, mistenkt for å forstyrre en mobilbasestasjon. Det andre er en elektrisk gravemaskin der tre førere ble uvel av å kjøre. Det tredje er et sykehus der svært følsomt måleutstyr ble forstyrret. Det fjerde er en industriovn med krav til trygg eksponering for de ansatte. Og det femte er en batteridrevet ferge med store elektriske installasjoner og strenge krav til sikkerhet og dokumentasjon.

Likevel startet alle med en henvendelse vi får nesten hver uke:

Kan dere gjøre en uavhengig kartlegging og vurdering?

Noen ganger ringer telefonen fordi privatpersoner eller ansatte kjenner på ubehag og vil ha en nøytral tredjepart til å se på det. Andre ganger fordi teknisk utstyr oppfører seg uventet, og elektromagnetisk interferens mistenkes. Og ofte handler det ikke om et problem i det hele tatt, men om å dokumentere at et anlegg tilfredsstiller kravene, eller at en ny installasjon trygt kan tas i bruk.

Oppdragene er forskjellige. Kundene er forskjellige. Men behovet er det samme: de trenger et faglig grunnlag for å ta riktige beslutninger.

Vi reiser dit oppdraget er

Siden oppstart i 2017 har vi gjennomført elektromagnetiske kartlegginger fra Hammerfest i nord til Lindesnes i sør og Fedje i vest — og i alle mulige kriker og kroker imellom.

Den ene uken kan oppdraget være et omsorgssenter i Nord-Norge, den neste et kraftverk på Vestlandet, en offshoreinstallasjon i Nordsjøen, et smelteverk i Midt-Norge, en av Kystverkets trafikksentraler ytterst ved kysten eller en elektrisk ferge på vei mellom to fergeleier. Vi har målt på sykehus og skoler, ved mobilbasestasjoner og ladeanlegg, i bussdepoter, industribygg, datasenter og private boliger.

Fellesnevneren er sjelden bransjen. Den er heller ikke teknologien. Fellesnevneren er at noen skal ta en beslutning — og at beslutningen bør bygge på det målingene faktisk viser, ikke på antakelser.

Det høres selvsagt ut. Men når vi kommer ut på et oppdrag, har kunden nesten alltid en teori med seg. Og av og til viser målingene noe helt annet.

Gravemaskinen i Oslo: da magnetfeltet ble frikjent

Tre førere sa det samme: de ble uvel av å kjøre den nye maskinen. Den var elektrisk, og da er det lett å tenke at det må være sterke felt et sted. Det var en naturlig hypotese, og derfor startet vi undersøkelsen med å kartlegge feltene fra den elektriske driften.

Målingene sa noe annet. Det målte magnetfeltet var 0,1 mikrotesla — langt under både de bindende tiltaksverdiene for arbeidstakere i direktiv 2013/35/EU og Rådets anbefaling på 100 mikrotesla, som særlig vektlegges for sårbare grupper. Strengt tatt kunne vi ha skrevet «ingen tiltak nødvendig».

Men tre personer fortalte den samme historien, og da er det verdt å lete litt lenger. Da vi analyserte signalene og skilte de eksterne kildene fra kildene i maskinen selv, sto én lokal kilde tydelig igjen inne i førerhuset: en 4G-antenne som sender posisjonsdata omtrent annethvert sekund, montert inne i førerhuset, rett bak førerens hode. Det som gjorde bildet tydelig, var gravemaskinen ved siden av — samme modellserie, samme antenne, men montert utenfor førerhuset. Inne, i hodehøyde i problem-maskinen, målte vi 55 990 mikrowatt per kvadratmeter. I den andre maskinen, med antennen utenfor, 1 710 mikrowatt per kvadratmeter på førerplass.

Vi kunne ikke slå fast at dette var årsaken til ubehaget — det ville vært å påstå mer enn målingene viser. Men vi kunne peke på noe konkret og foreslå å flytte antennen dit den satt på søstermaskinen. Det vi tok med oss videre, var at «innenfor grenseverdiene» og «ingenting å gjøre» ikke alltid er det samme.

Ladeanlegget i Bodø: da alle pekte på laderne

I Bodø hadde en mobiloperatør registrert støy ved en av sine basestasjoner. Undersøkelser utført av Nkom før vårt oppdrag hadde pekt mot de nye pantografladerne som lader elbussene ved flyplassen, og vi ble bedt av busselskapet om å identifisere kilden Nkom mente var årsak til støyen rundt ladeanlegget.

Målingene ga ikke støtte til at laderne var kilden. Rundt pantograf og kontrollskap lå feltene langt under gjeldende EMC-krav, og i frekvensbåndet operatøren ble forstyrret på — 832 til 842 megahertz — fant vi ingen målbare signaler fra ladeanlegget. Ingenting der det skulle vært en synder.

Mens vi holdt på med målingene, tok vi kontakt med mobiloperatøren for flere detaljer. Svaret kom på SMS: støyen de hadde meldt om, var allerede borte. Da faller mye på plass. Støyen som var lokalisert til laderne, kom sannsynligvis fra noe helt annet — noe som siden var fjernet, eller en feil i operatørens eget utstyr som var rettet.

Ladeanlegget kunne på faglig grunnlag utelukkes som sannsynlig støykilde, og operatøren kunne rette søket et annet sted. Det vi tok med oss, var at selv en presis kildeangivelse er en hypotese til den er etterprøvd — og at det av og til er den mest verdifulle jobben vi gjør: å vise hvor problemet ikke er.

Sykehuset på Østlandet: da et lovlig felt var for mye

Ved et sykehus på Østlandet var det uønsket støy på ENG- og EMG-undersøkelser — nervemålinger der utstyret leser av biologiske spenninger så svake at de knapt lar seg måle. Kvaliteten på undersøkelsene ble påvirket, og spørsmålet var hvor støyen kom fra.

Denne gangen kunne vi vise det, ikke bare anta det. Da vi koblet fra en AC/DC-omformer i taket over utstyret og en PC-strømforsyning et par meter unna, og jordet undersøkelsesbenken, forsvant mye av støyen umiddelbart. Kilden var kapasitiv kobling fra helt alminnelig elektrisk utstyr i og rundt rommet.

Det tankevekkende var det som ble igjen. Etter tiltakene lå det fortsatt et elektrisk felt på rundt 0,8 volt per meter i rommet — fullt innenfor alle gjeldende krav til medisinsk utstyr, og helt uproblematisk nesten hvor som helst ellers. Men probene måler så svakt at selv dette lille feltet var nok til å påvirke resultatet.

Problemet var altså ikke et regelbrudd. Det var møtet mellom et ekstremt følsomt måleinstrument og et helt vanlig elektromagnetisk miljø. Og da holder det ikke å flytte en boks eller to — tiltakene måtte rettes mot hele rommet. Løsningen ble å skjerme selve undersøkelsesrommet etter Faraday-prinsippet og redusere ledningsbåren støy inn i rommet. Det vi tok med oss, var at hvor mye et felt betyr, alltid må vurderes opp mot hva som faktisk skal fungere i miljøet.

Industriovnen på Sunnmøre: da mistanken var berettiget

Ikke alle oppdrag ender med at en bekymring avblåses.

På Sunnmøre hadde en bedrift anskaffet en ny mikrobølgeovn for å tørke reker, og ønsket å dokumentere eksponeringsforholdene før de ansatte tok den i bruk. Denne gangen bekreftet målingene bekymringen. Der samlebåndet går inn og ut av ovnen, var det ingen skjerming mot de tjue magnetronene — mikrobølgegeneratorene inne i maskinen. Ved åpningene målte vi 420 watt per kvadratmeter — over åtte ganger grenseverdien for arbeidere.

Kontrasten kom fra en annen ovn i etasjen under. Den lå langt under den samme grensen, av én grunn: hele konstruksjonen var bygget som et Faradays bur. Det var ikke mikrobølgeteknologien i seg selv som var problemet, men de uskjermede åpningene i denne ovnen — noe sammenligningen med den godt skjermede ovnen i etasjen under tydelig demonstrerte.

Her ble konklusjonen et konkret tiltak: skjerme åpningene og flytte arbeidsposisjonene bort fra dem, slik at eksponeringen kom under grensen igjen.

Det meste lå trygt under grenseverdiene. Ved kabelføringene ut fra generatorene og inn til thrusterne fant vi felt over Rådets anbefaling for den generelle befolkningen, men fortsatt godt under tiltaksnivåene for arbeidstakere. Det er et helt normalt utfall av en slik kartlegging, og hører med til risikovurderingen: konklusjonen ble å merke de aktuelle kabelføringene, slik at særlig utsatte grupper — som gravide eller ansatte med implantert medisinsk utstyr — kan forholde seg til dem. Feltene faller raskt med avstand, så dette handler om bevissthet og merking, ikke om ombygging.

Det som derimot ikke var en del av bestillingen, dukket opp underveis. Et besetningsmedlem opplevde at WiFi-et forsvant på lugaren hver gang skipet ladet i Horten, og mistanken var at ladingen forstyrret nettet. Målingene frikjente laderen: feltene derfra kunne ikke forklare bortfallet. Den sannsynlige kilden var i stedet en WiFi-antenne på selve ladetårnet, som sendte på en frekvens som forstyrret ruterne om bord — noe som lot seg løse ved å bytte kanal (senderfrekvens).

Her lå verdien av målingene i at de ga rederiet et faglig grunnlag for risikovurdering og videre drift — og at et rutineoppdrag på kjøpet kunne avkrefte en mistanke besetningen gikk og lurte på. Noen ganger er den viktigste konklusjonen ikke at noe dramatisk må endres, men at forholdene er undersøkt, forstått og dokumentert.

Hva viser målingene?

Da vi startet, tenkte vi kanskje at ulike bransjer ville ha helt ulike utfordringer. Det viste seg å stemme dårlig. Enten vi står ved et ladeanlegg, i et førerhus, på et sykehus, foran en industriovn eller om bord i en ferge, dukker de samme spørsmålene opp: Kan dette være årsaken? Er dette farlig? Må vi gjøre noe?

Fem oppdrag. Fem helt forskjellige problemstillinger. Likevel fulgte alle den samme prosessen: først en teori, deretter målinger og til slutt en konklusjon. Og hver gang ble svaret et annet enn det kunden først forventet — målingene avkreftet den opprinnelige teorien, nyanserte den eller dokumenterte hvordan det faktisk sto til.

Man kan ikke vite hvilket utfall man står overfor før man har målt. Og svaret ligger sjelden oppe i dagen: den avgjørende forskjellen kan være en antenne montert noen centimeter forkjært, et felt som er lovlig, men likevel for sterkt, eller en støykilde som slett ikke sitter der alle var sikre på. Å skille de reelle kildene fra hverandre — og vite hva tallene faktisk betyr — er der arbeidet ligger. Derfor går vi aldri inn i et oppdrag med en ferdig konklusjon. Oppgaven vår er ikke å bekrefte det kunden håper eller frykter, men å undersøke, måle og dokumentere det som faktisk er der.

Og løsningen spenner vidt. Noen ganger holder det å flytte en antenne litt unna. Andre ganger må hele rommet skjermes, eller et anlegg bygges om. Og av og til er det viktigste å kunne dokumentere at alt fungerer akkurat slik det skal.

Det er derfor vi gjør dette. Ikke for å finne problemer, men for å finne svar — svar noen kan ta en beslutning på.

EMF Consult bistår blant annet med:

• EMF-kartlegging og måling
• EMC/EMI-utredninger
• Risikovurderinger
• Restriksjonsområder og merking
• Skjermingsløsninger og prosjektering
• Opplæring og dokumentasjon

Vi arbeider for industri, kraftproduksjon, offshore, helseforetak, entreprenører, kommuner, statlige virksomheter, Forsvaret og politiet — fra leiligheter og eneboliger til noen av Norges mest komplekse tekniske installasjoner.

Enten du skal dokumentere et anlegg, undersøke en mulig interferens eller ønsker en uavhengig vurdering av elektromagnetiske felt, hjelper vi deg med å finne dokumenterte svar. — Ta kontakt, så ser vi på det sammen.

Ofte stilte spørsmål – FAQ

Når trenger en bedrift EMF-måling eller EMF-kartlegging?

Typiske utløsere er tre: ansatte kjenner ubehag og ønsker en uavhengig vurdering, teknisk utstyr oppfører seg uventet og elektromagnetisk interferens mistenkes, eller virksomheten skal dokumentere at et anlegg tilfredsstiller kravene før det tas i bruk. Ofte handler det ikke om et problem i det hele tatt, men om å dokumentere at forholdene er trygge.

Er elektromagnetiske felt fra elektriske maskiner og kjøretøy farlig?

Ikke nødvendigvis. At noe er elektrisk, betyr ikke at feltene er sterke eller farlige. I ett oppdrag der tre førere ble uvel av en elektrisk gravemaskin, viste målingene et magnetfelt langt under grenseverdiene — den elektriske driften kunne dermed frikjennes, mens en lokal radiofrekvent kilde ble identifisert og flyttet. Bare en måling kan avgjøre hva som faktisk er tilfelle.

Betyr «innenfor grenseverdiene» alltid at alt er i orden?

Nei. «Innenfor grenseverdiene» og «ingenting å gjøre» er ikke alltid det samme. Ved et sykehus var et fullt lovlig elektrisk felt på 0,8 volt per meter likevel nok til å forstyrre ekstremt følsomme nervemålinger. Hva et felt betyr, avhenger av hva som skal måles eller foregå i det.

Hva er forskjellen på EMF og EMC/EMI?

EMF (elektromagnetiske felt) handler om eksponering — feltene mennesker utsettes for. EMC/EMI handler om hvordan utstyr påvirker hverandre: elektromagnetisk kompatibilitet og interferens. Et anlegg kan være under gjeldende grenseverdier for mennesker og likevel forstyrre annet utstyr.

Hva sier regelverket om ansattes eksponering for elektromagnetiske felt?

Arbeidsmiljøforskriftene stiller krav om risikovurdering av ansattes eksponering for elektromagnetiske felt, basert på EU-direktiv 2013/35/EU. I praksis betyr det at arbeidsgiver må kartlegge og dokumentere feltene fra elektriske installasjoner — for eksempel om bord på et fartøy eller i et industribygg — og vurdere behovet for tiltak.

Hvordan foregår en EMF-måling?

Prosessen er den samme uansett bransje: først en hypotese om hva som kan være kilden, deretter systematiske målinger som skiller de reelle kildene fra hverandre, og til slutt en konklusjon. Noen ganger bekreftes mistanken, andre ganger avkreftes eller nyanseres den — og av og til viser målingene at det ikke er behov for tiltak.

Hva slags virksomheter jobber EMF Consult for?

Industri, kraftproduksjon, offshore, helseforetak, entreprenører, kommuner, statlige virksomheter, Forsvaret og politiet — fra leiligheter og eneboliger til noen av Norges mest komplekse tekniske installasjoner.