Blogg

Elektriske felt i hjemmet – det glemte feltet i EMF-debatten

Posted by author-avatar
Kvinne som sover i en seng ved siden av en nattbordlampe og stikkontakt. Rød farge illustrerer elektriske felt fra ledninger og elektrisk utstyr som sprer seg mot sengeplassen.

Når folk spør oss om stråling hjemme, handler det nesten alltid om wifi, mobil og magnetfelt. Elektriske felt nevnes sjelden – selv om de finnes rundt ledninger, stikkontakter og elektriske apparater i alle hjem, også når apparatene er slått av.

Elektriske felt er dermed en av de vanligste, men samtidig en av de minst omtalte delene av vårt elektromagnetiske miljø. Mens mobilstråling og magnetfelt har fått betydelig oppmerksomhet gjennom flere tiår, har elektriske felt fra vanlige elektriske installasjoner i stor grad havnet i skyggen.

Vi vet godt hvordan disse feltene oppstår og sprer seg. Det vi vet langt mindre om, er hvilken betydning langvarig eksponering ved nivåene vi finner i vanlige boliger, eventuelt kan ha for søvn, helse og velvære. Forskningen er begrenset, og de studiene som finnes, gir ikke grunnlag for sikre konklusjoner om helseskadelige effekter.

Hvorfor har elektriske felt fått så lite oppmerksomhet? Hva viser forskningen som faktisk finnes? Og hvordan kan vi med enkle tiltak redusere unødvendig eksponering i våre egne hjem?

💡 Rask oversikt

  • Hovedsvar: Elektriske felt fra husinstallasjonen er langt mindre forsket på enn radiofrekvente felt og magnetfelt. De få studiene som finnes, gir ikke grunnlag for å si at vanlige nivåer i hjemmet er helseskadelige – men heller ikke for å avskrive spørsmålet helt.
  • Viktig å huske: Elektriske felt er blant de enkleste feltene å redusere, ofte uten kostnad.
  • Anbefaling: Start med soverommet og sengeplassen, der du tilbringer flest timer nær de samme kildene. Vårt føre-var-mål er under 1,5 V/m målt mot jord og under 100 mV kroppsspenning der du sover. Gå rett til tiltakene.

Begrepene kort forklart

  • Elektrisk felt (E-felt): Felt som oppstår der det er spenning. Måles i volt per meter (V/m). Finnes rundt en ledning så lenge den står i kontakten, selv om apparatet er av.
  • Magnetfelt (M-felt): Felt som oppstår når det går strøm. Måles i mikrotesla (µT). Finnes bare når apparatet faktisk bruker strøm.
  • Lavfrekvente felt (ELF): Felt fra strømnettet, som i Norge svinger med 50 Hz.
  • Kroppsspenning: Spenningen kroppen får når den kobles til elektriske felt rundt seg, målt mot jord i millivolt (mV). Jo nærmere kildene du er, jo høyere blir den.
  • Måling mot jord og potensialfri måling: To ulike målemetoder for elektriske felt, som gir ulike tall og har hver sine anbefalinger.
  • Byggbiologiske anbefalinger: Erfaringsbaserte føre-var-verdier for soverom. De ligger langt under myndighetenes grenseverdier.

Innhold

  1. Hva er et elektrisk felt – og hvor kommer det fra?
  2. Hvorfor snakker ingen om elektriske felt?
  3. Hva viser forskningen?
  4. Grenseverdier og byggbiologi – to ulike målestokker
  5. Hva vi ser i praksis
  6. Enkle føre-var-grep på soverommet
  7. Ofte stilte spørsmål
  8. Referanser

Hva er et elektrisk felt – og hvor kommer det fra?

Rundt alle spenningssatte ledninger finnes det et elektrisk felt, og når det går strøm, også et magnetfelt. De to oppfører seg svært ulikt. Magnetfeltet oppstår når strømmen går, mens det elektriske feltet skyldes spenningen. Det betyr at en lampeledning som står i stikkontakten har et elektrisk felt rundt seg hele døgnet, også når lampen er slått av.

En annen viktig forskjell er hvordan feltene påvirkes av bygningen. Magnetfelt går rett gjennom vanlige bygningsmaterialer. Elektriske felt dempes av ledende materialer: I mur og betong stoppes de i stor grad, mens tørre bindingsverksvegger og trebjelkelag bare demper dem litt. Feltet fra en kraftlinje utenfor dempes derfor kraftig av bygningen [1], og det du måler innendørs kommer nesten alltid fra din egen installasjon. Men i trehus kan feltet fra ledninger og apparater gå gjennom veggen fra naborommet, eller opp gjennom gulvet fra etasjen under. Derfor må også rommene rundt soverommet kartlegges.

Typiske kilder på soverommet:

  • skjøteledninger og kabler under eller bak sengen
  • nattbordlamper og ladere som står i kontakten
  • ujordede og uskjermede apparater og lamper
  • elektrisk opplegg i veggen bak sengegavlen
  • ledninger, lamper og apparater i naborommet, på andre siden av en lettvegg
  • ledninger og takbelysning i etasjen under, som går i bjelkelaget rett under sengen
  • elektriske senger, varmeputer og varmefolie i gulv

Feltet er sterkest helt inntil kilden, men det kan måles flere meter ut fra ledningene. I rom med skjult anlegg i vegger, gulv og tak finnes det elektriske feltet i hele rommet. Det er sterkest nær vegger og utstyr, og svakest midt i rommet, lengst fra ledninger og apparater. Hvor sengen står, og hvilke ledninger som går nær den, har derfor stor betydning.

Illustrasjon som viser forskjellen mellom elektriske felt og magnetfelt i en bolig. Rødt viser elektriske felt rundt spenningssatte ledninger, mens blått viser magnetfelt når det går strøm.

Et elektrisk felt krever ikke at noe er slått på. Det holder at ledningen er spenningssatt.

Hvorfor snakker ingen om elektriske felt?

I debatten om elektromagnetiske felt (EMF) har elektriske felt havnet i skyggen. Radiofrekvente felt fra mobil og wifi har fått enorm oppmerksomhet de siste tiårene. Innenfor lavfrekvente felt har forskningen i stor grad handlet om magnetfelt, fordi flere befolkningsstudier har vist en mulig sammenheng mellom magnetfelt og leukemi hos barn.

Dette ser vi tydelig i WHOs kreftforskningsinstitutt IARC sin vurdering fra 2002. Lavfrekvente magnetfelt ble klassifisert som «mulig kreftfremkallende» (gruppe 2B), mens lavfrekvente elektriske felt havnet i gruppe 3, «ikke klassifiserbar» [3]. Det betyr ikke at elektriske felt er dokumentert helseskadelige. Klassifiseringen innebærer at forskningsgrunnlaget var for tynt til å vurdere kreftfaren. Norske fagmyndigheter vurderer samtidig elektriske felt ved vanlige eksponeringsnivåer som uten helsemessig betydning [2].

Hvorfor er elektriske felt så lite studert?

  • Fysikken: Kroppen leder strøm og forstyrrer selv det elektriske feltet. Feltet som faktisk oppstår inne i kroppen, blir derfor svært lite.
  • Målingene: Det elektriske feltet endrer seg for eksempel når du flytter deg, når noen står i nærheten eller når apparater og lys slås av og på. I den store britiske barnekreftstudien ble feltet derfor målt uten personer til stede [4]. Det gjør det vanskelig å vite hva hver enkelt faktisk ble eksponert for.
  • Prioriteringene: En sannsynlig forklaring er at forskningsinnsatsen fulgte de tidlige funnene for magnetfelt.

At noe er lite forsket på, betyr ikke at det er farlig. Men det betyr heller ikke at alle spørsmål er besvart.

Hva viser forskningen?

Det finnes noen få fagfellevurderte studier som har målt elektriske felt ved sengen i vanlige hjem. Alle ligger langt under grenseverdiene, typisk fra noen få til noen titalls V/m.

Studie Deltakere Måling Funn
Coghill m.fl., Storbritannia 1996 [5] 56 barn med leukemi, 56 kontroller Sengeplassen, kl. 20–08 Høyere E-felt hos barn med leukemi; relativ risiko 4,7 over 20 V/m, men svært usikkert anslag
UK Childhood Cancer Study 2002 [4] 473 barn med kreft, 453 kontroller Punktmålinger på soverom og i stue, delvis 48 timer Ingen sikker sammenheng med leukemi eller annen kreft
Dockerty m.fl., New Zealand 1999 [7] 113 barn med leukemi, 113 kontroller 24 timer på soverom og i stue Ingen signifikant sammenheng; få barn i høyeste gruppe

Kreftstudiene

Den britiske studien fra 1996 målte feltene ved sengeplassen gjennom hele natten. Barna med leukemi hadde i snitt nesten dobbelt så høye elektriske felt som kontrollene, mens magnetfeltene ikke skilte seg fra hverandre [5]. Forfatterne erkjente svakheter i designet, men mente betydningen av det elektriske feltet kunne ha blitt oversett. Det er denne studien som oftest trekkes fram i EMF-miljøet.

UK Childhood Cancer Study var langt større og fant ingen klar sammenheng. Når eksponeringen ble analysert per 10 V/m økning, lå risikoen nær det normale for alle sykdomsgrupper [4]. Coghill har kritisert studien for å bygge på punktmålinger og 48-timersmålinger, som han mente ikke gjenspeilet barnas eksponering om natten [6]. Kritikken er et godt eksempel på hvor vanskelig elektriske felt er å måle i store studier.

Hverdagsplager er nesten ikke undersøkt

Nesten all forskning på elektriske felt i hjemmet har handlet om kreft hos barn. Hverdagsplagene mange faktisk søker hjelp for – dårlig søvn, smerter, hodepine, hudproblemer og konsentrasjonsvansker – er nesten ikke undersøkt for elektriske felt. Forskningen på slike symptomer har i hovedsak handlet om mobilstråling og magnetfelt. Det er et påfallende hull, fordi det er nettopp disse plagene vi oftest hører om i praksis.

Et unntak: hudplager ved skjermarbeid

På 1980- og 1990-tallet rapporterte mange svenske kontoransatte hudplager ved arbeid foran gamle billedrørsskjermer. Bekymringen bidro til at Sverige fikk strenge krav til elektriske og magnetiske felt fra skjermer, først gjennom MPR II i 1990 og deretter gjennom TCO-merkingen fra 1992. Kravene var føre-var-tiltak, ikke en konklusjon på at feltene var årsaken. Forskere ved Karolinska Institutet fant senere flere mastceller i huden hos personer med såkalt «skjermdermatitt», og i et lite, åpent forsøk økte antallet mastceller hos noen friske deltakere etter at de hadde sittet foran TV- og PC-skjermer [14]. Funnene er ikke bekreftet i blindede forsøk.

Norske blindede forsøk, der skjermens elektriske felt ble redusert med jordede skjermfiltre, ga sprikende resultater. Én studie fant ingen forskjell mellom aktive og inaktive filtre [15], mens en annen fant færre hudplager når de statiske feltene ble fjernet, særlig i støvete kontorer [16]. Studiene gjaldt i hovedsak statiske felt fra gamle skjermer, ikke 50 Hz-felt fra husinstallasjonen, men de viser at hverdagsplager og elektriske felt kan studeres – og at det er mulig å gjøre det med blinding.

Søvn

Mange som måler EMF, begrunner tiltak mot elektriske felt med bedre søvn. Men nesten alle søvnforsøk med lavfrekvente felt har testet magnetfelt, ikke elektriske felt. Vi har ikke funnet noen fagfellevurderte studier som har undersøkt om søvnen endres når de elektriske feltene på soverommet reduseres.

El-sensitive

Den mest omtalte studien er en amerikansk dobbeltblindet enkeltpersonstudie fra 2011. En lege som selv mente hun var el-overfølsom, ble utsatt for et 60 Hz elektrisk felt uten å vite når det var på. Hun fikk smerter ved tinningen, hodepine, muskelrykninger og hjertebank innen 100 sekunder etter at feltet ble slått på, selv om hun ikke klarte å kjenne feltet bevisst [11]. Begrensningene er store: Det gjaldt én person, og feltet var opptil 1 000 V/m rundt hodet – langt høyere enn ved en vanlig seng.

Den europeiske legeforeningen for miljømedisin (EUROPAEM) anbefaler i en fagfellevurdert retningslinje fra 2016 at el-sensitive får redusert eksponeringen, med verdier på linje med byggbiologien [12]. Retningslinjen bygger på klinisk erfaring og ekspertvurdering, ikke på kontrollerte forsøk, og vurderingene er omstridt i fagmiljøet. Det finnes med andre ord ingen kontrollerte studier som har testet om el-sensitive sover bedre når e-feltet på soverommet senkes til byggbiologiske nivåer.

Hva vet vi om elektriske felt i hjemmet?

Elektriske felt fra vanlige elektriske installasjoner er godt forstått rent fysisk, og de kan måles og reduseres med relativt enkle tiltak. Fra fysikk og dosimetri vet vi at feltet inne i kroppen blir svært lite. Forskningen har ikke påvist at vanlige nivåer i boliger gir helseskader. Samtidig finnes det svært lite direkte forskning på sammenhengen mellom slike felt og søvn, hodepine og andre hverdagsplager.

En reduksjon i elektriske felt kan dokumenteres med målinger. Om den også gir bedre søvn og helse, er ennå ikke undersøkt i kontrollerte studier – selv om mange av dem vi har målt hos, opplever bedre søvn og velvære etter tiltak.

Grenseverdier og byggbiologi – to ulike målestokker

Når noen sier at målingene på soverommet er «hundrevis av ganger for høye», er det viktig å spørre: Høyere enn hva?

Målestokk Elektrisk felt (50 Hz) Kroppsspenning Hva den bygger på
ICNIRPs referansenivå for befolkningen [8] 5 000 V/m brukes ikke Dokumenterte, akutte effekter som nervestimulering og ubehag
Typiske nivåer ved sengen i studiene over ca. 1–50 V/m ikke målt Målinger i vanlige hjem
SBM-2015, «ingen avvik» [9] under 1 V/m mot jord, under 0,3 V/m potensialfritt under 10 mV Føre-var-vurdering og praktisk erfaring
SBM-2015, «svakt avvik» [9] 1–5 V/m mot jord, 0,3–1,5 V/m potensialfritt 10–100 mV Praktisk føre-var-mål som er oppnåelig i de fleste boliger

To målestokker med ulike formål. Grenseverdiene beskytter mot effekter som er godt dokumentert, som nervestimulering ved svært sterke felt. De sier lite om langvarig eksponering for svake felt, for eksempel natt etter natt i årevis. Det er denne usikkerheten de byggbiologiske føre-var-anbefalingene forsøker å ta hensyn til. Anbefalingene er utviklet over flere tiår, basert på erfaring fra et stort antall målinger i boliger, der mange har opplevd bedre søvn og velvære når feltene ble redusert. Byggbiologien er det eneste fagmiljøet vi kjenner til som har konkrete anbefalinger for soveplassen, inkludert kroppsspenning. Erfaringene er ennå ikke bekreftet i kontrollerte studier, og det er nettopp derfor slike studier trengs.

Forskjellen mellom de to målestokkene er på flere tusen ganger. En måling kan dermed være langt over en byggbiologisk anbefaling, og samtidig langt under grenseverdien. Begge deler kan være riktige, men de svarer på ulike spørsmål. Tallene avhenger også av målemetode, så en måling bør alltid oppgis sammen med hvordan den er gjort. Les mer om hvordan du tolker EMF-målinger.

Hva med kroppsspenning? Kroppen kobles til spenningssatte ledninger og lamper gjennom luften, på samme måte som platene i en kondensator. Dette kalles kapasitiv kobling, og gir kroppen en spenning mot jord. ICNIRP og helsemyndighetene bruker ikke kroppsspenning som mål. De ser på det elektriske feltet som oppstår inne i kroppen, og det ytre feltet reduseres grovt regnet med en faktor på én million på veien inn [13].

Kroppsspenning er likevel et følsomt og praktisk mål på hvor sterkt kroppen kobles til feltene rundt seg. Jo nærmere du ligger ledninger og apparater, jo høyere blir den – og det er nettopp det målingen skal avsløre. Det finnes derimot ingen forskning som knytter et bestemt antall millivolt til søvn eller helse, så anbefalingene er erfaringsbaserte føre-var-verdier. En målt kroppsspenning sier heller ikke alene noe om helserisiko eller om feil i det elektriske anlegget.

Kapasitiv kobling mellom elektriske ledninger, en lampe og en person, som gir kroppsspenning målt mot jord

Samtidig finnes det et optimaliseringsprinsipp innen strålevern. Strålevernforskriften § 5 sier at eksponering for ikke-ioniserende stråling skal holdes så lav som god praksis tilsier [10]. Dette innebærer ikke et generelt krav om å redusere elektriske felt i boliger til byggbiologiske nivåer. Men som vi skrev i artikkelen om føre-var-prinsippet og mobilstråling: Jo enklere og rimeligere et tiltak er, desto mindre usikkerhet skal til før det kan være fornuftig.

Elektriske felt er et skoleeksempel på dette: Mange av tiltakene er enkle, gratis og kan reverseres når som helst.

Hva vi ser i praksis

I måleoppdrag hos både el-sensitive og personer som ikke anser seg som sensitive, har vi målt kroppsspenning på opptil 15 V – altså 15 000 mV – mens personen ligger i sengen. Det er betydelig over vårt føre-var-mål på 100 mV, men sier i seg selv ikke noe om helserisiko. Når de elektriske feltene ved sengeplassen fjernes, faller kroppsspenningen typisk til under 100 mV.

Flere av dem vi har hjulpet, forteller at de etter tiltakene sover bedre og dypere, våkner mer uthvilt og opplever mindre smerter og ubehag i kroppen. Noen el-sensitive beskriver også mindre hodepine og mindre «tåkehode».

Dette er erfaringer fra praksis, ikke forskningsresultater. Når personen vet at feltet er fjernet, kan vi ikke skille effekten av lavere felt fra forventning og andre endringer som ofte skjer samtidig, som at mobil og skjermer forsvinner fra soverommet. Les mer om placebo og nocebo i EMF-debatten.

Samtidig er det nettopp slike erfaringer forskningen mangler. Med en nettavkobler kan feltet slås av og på uten at personen vet hvilken natt det er. Systematiske målinger før og etter, kombinert med standardiserte søvnskjemaer og blinding, kunne gitt verdifull kunnskap på et område der det nesten ikke finnes data.

Høye verdier og elektrisk sikkerhet. Høy målt kroppsspenning kan oppstå gjennom kapasitiv kobling til spenningssatte ledninger og apparater, uten at det foreligger feil i den elektriske installasjonen. Dersom målingene eller andre observasjoner gir mistanke om feil ved anlegget, bør dette undersøkes av en kvalifisert elektriker.

Erfaringene beviser ikke at e-feltet er årsaken. Men de viser hvorfor temaet fortjener mer forskning – og hvor stor forskjell enkle tiltak gjør på målingene.

Enkle føre-var-grep på soverommet

Elektriske felt kan ofte reduseres med enkle og kostnadsfrie tiltak, som å flytte ledninger og elektriske apparater bort fra sengeplassen. Mer omfattende tiltak, som nettavkobler eller skjermede kabler, krever fagmessig utførelse. Slike tiltak kan redusere målte feltstyrker, men det er ikke dokumentert at reduksjon til byggbiologiske nivåer gir bedre helse eller søvn.

  1. Rydd under og bak sengen. Flytt skjøteledninger, ladere og kabler bort fra sengeplassen, særlig fra hodeenden.
  2. Trekk ut det du ikke bruker om natten. En ledning som står i kontakten har et elektrisk felt rundt seg, selv om apparatet er av.
  3. Velg jordede og skjermede løsninger der det er hensiktsmessig. Jordede apparater med ledende kapsling kan redusere elektriske felt fra selve apparatet, mens skjermede kabler kan redusere feltet rundt ledningene. Effekten avhenger av konstruksjon, installasjon og korrekt jordtilkobling.
  4. Flytt sengen litt ut fra veggen. Går det ledninger i veggen bak sengegavlen, kan noen titalls centimeter gjøre en tydelig forskjell. Det samme gjelder skjøteledninger, lamper og apparater på andre siden av veggen i naborommet.
  5. Vurder nettavkobler. En automatisk nettavkobler kobler ut kursen til soverommet når ingenting bruker strøm. Ved nybygg og rehabilitering kan skjermede kabler være et alternativ. Slike tiltak skal alltid utføres av elektriker.
  6. Husk belysningen i taket under soverommet. Taklamper og ledninger i etasjen under kan gi felt opp gjennom gulvet. En nettavkobler på den kursen, eller en 2-polet lysbryter som bryter begge lederne når lyset er av, fjerner spenningen.
  7. Monter skjermingsmaterialer riktig. Ledende skjermingsmaterialer må som hovedregel jordes for å redusere elektriske felt. Uten jording kan de i verste fall øke feltet. Monter alltid etter produsentens anvisning. Les mer om jording av skjermingsmaterialer.
  8. Mål før og etter. Elektriske felt påvirkes av kroppen din og av hvordan måleren holdes. En riktig utført måling av feltstyrke og kroppsspenning i liggende stilling viser hvor feltet kommer fra, og om tiltaket faktisk virket. Vårt føre-var-mål for soveplassen er under 1,5 V/m målt mot jord og under 100 mV kroppsspenning. Se vanlige feil når du måler EMF.

Det handler ikke om frykt

Elektriske felt er verken en skjult trussel eller noe som kan avfeies helt. De er et område der forskningen er tynn, der målestokkene spriker, og der mange tiltak samtidig er enkle og billige.

Du trenger ikke vente på et endelig svar for å rydde ledningene bort fra sengen. Det er slike små, bevisste valg føre-var-prinsippet handler om.

Lurer du på hvor høye de elektriske feltene er der du sover? Det eneste som gir et reelt svar, er en måling. Finn et måleinstrument, se våre nettavkoblere eller ta kontakt for en EMF-undersøkelse.

Om forfatteren

Odd Magne Hjortland er daglig leder og grunnlegger av EMF Consult AS. Han arbeider med kartlegging og måling av elektromagnetiske felt i boliger, næringsbygg og industrielle anlegg, samt vurdering av eksponering, elektromagnetisk interferens (EMI) og mulige tiltak.

Artikkelen bygger på publisert forskning, offentlige faglige vurderinger og EMF Consults praktiske erfaring fra målinger. EMF Consult tilbyr måletjenester og selger måleinstrumenter og skjermingsutstyr.

Ofte stilte spørsmål

Er elektriske felt i hjemmet farlige?

Norske fagmyndigheter vurderer elektriske felt fra vanlige installasjoner som uten helsemessig betydning [2]. IARC har vurdert at grunnlaget er for tynt til å klassifisere dem [3], og det finnes få studier.

Har lampen et elektrisk felt når den er slått av?

Ja, så lenge ledningen står i kontakten. Det elektriske feltet skyldes spenningen, ikke strømmen. En 2-polet bryter eller en nettavkobler fjerner spenningen på ledningene etter bryteren, men ledningen frem til bryteren kan fortsatt være spenningssatt.

Kan elektriske felt komme fra naborommet eller etasjen under?

Ja, særlig i trehus. Tørre bindingsverksvegger og trebjelkelag demper elektriske felt lite, mens mur og betong stopper dem i stor grad. Ledninger, lamper og apparater i naborommet eller i taket under kan derfor gi felt ved sengen. En måling viser hvor feltet kommer fra.

Hvorfor er elektriske felt mindre forsket på enn magnetfelt og mobilstråling?

Tidlige studier pekte mot magnetfelt, og elektriske felt er vanskelige å måle på en måte som gjenspeiler faktisk eksponering [4]. Den forskningen som finnes, har i tillegg i hovedsak handlet om kreft. Et unntak er studier av hudplager ved gamle dataskjermer.

Påvirker elektriske felt søvnen?

Det vet vi lite om. Nesten all søvnforskning på lavfrekvente felt har handlet om magnetfelt. Et soverom uten unødvendige ledninger ved sengen er likevel et enkelt og gratis grep.

Hvorfor sier noen at nivåene er hundrevis av ganger for høye?

Da sammenlignes det som regel med byggbiologiske anbefalinger, som ligger flere tusen ganger under grenseverdien [8][9].

Hva er kroppsspenning, og hvor høy bør den være?

Kroppsspenning er spenningen kroppen får fra elektriske felt rundt seg gjennom kapasitiv kobling, målt mot jord. Byggbiologisk standard regner under 10 mV som uten avvik og 10–100 mV som svakt avvik [9]. Vår anbefaling for soveplassen er under 100 mV. Verdiene er føre-var-mål, ikke forskningsbaserte grenser.

Opplever el-sensitive bedring når e-feltene reduseres?

Mange vi har målt hos, forteller om bedre søvn og mindre plager etter tiltak. Det finnes likevel ingen kontrollerte studier som har testet dette, så erfaringene er ikke dokumentasjon på årsakssammenheng.

Referanser

[1] DSA. Bebyggelse nær høyspenningsanlegg. Veileder, mars 2022. dsa.no

[2] FHI (historisk arkiv). Felt fra kraftlinjer og elektriske apparater (ekstremt lavfrekvente felt, ELF). fhi.no

[3] IARC. Non-ionizing Radiation, Part 1: Static and Extremely Low-frequency (ELF) Electric and Magnetic Fields. IARC Monographs vol. 80, 2002. publications.iarc.who.int

[4] UK Childhood Cancer Study Investigators (Skinner J m.fl.). Exposure to power frequency electric fields and the risk of childhood cancer in the UK. British Journal of Cancer, 2002; 87(11): 1257–1266. https://doi.org/10.1038/sj.bjc.6600602

[5] Coghill RW, Steward J, Philips A. Extra low frequency electric and magnetic fields in the bedplace of children diagnosed with leukaemia: a case-control study. European Journal of Cancer Prevention, 1996; 5(3): 153–158. https://doi.org/10.1097/00008469-199606000-00002

[6] Coghill RW. Childhood cancer and power lines: Study had important omissions. BMJ, 2005; 331: 635. https://doi.org/10.1136/bmj.331.7517.635-a

[7] Dockerty JD m.fl. Electromagnetic field exposures and childhood leukaemia in New Zealand. Lancet, 1999; 354(9194): 1967–1968. emf-portal.org

[8] ICNIRP. Guidelines for limiting exposure to time-varying electric and magnetic fields (1 Hz – 100 kHz). Health Physics, 2010; 99(6): 818–836. https://doi.org/10.1097/HP.0b013e3181f06c86

[9] Institut für Baubiologie + Nachhaltigkeit (IBN). Standard der baubiologischen Messtechnik SBM-2015, med baubiologiske veiledende verdier for soveplasser (punkt A1). Standarden (PDF) · Engelsk utgave av veiledende verdier (PDF)

[10] Forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften), § 5 Berettigelse og optimalisering. lovdata.no

[11] McCarty DE, Carrubba S, Chesson AL, Frilot C, Gonzalez-Toledo E, Marino AA. Electromagnetic hypersensitivity: evidence for a novel neurological syndrome. International Journal of Neuroscience, 2011; 121(12): 670–676. https://doi.org/10.3109/00207454.2011.608139

[12] Belyaev I m.fl. EUROPAEM EMF Guideline 2016 for the prevention, diagnosis and treatment of EMF-related health problems and illnesses. Reviews on Environmental Health, 2016; 31(3): 363–397. https://doi.org/10.1515/reveh-2016-0011

[13] BBEMG, Université de Liège. Electric fields, magnetic fields or contact currents? bbemg.uliege.be

[14] Johansson O, Gangi S, Liang Y, Yoshimura K, Jing C, Liu PY. Cutaneous mast cells are altered in normal healthy volunteers sitting in front of ordinary TVs/PCs – results from open-field provocation experiments. Journal of Cutaneous Pathology, 2001; 28(10): 513–519. https://doi.org/10.1034/j.1600-0560.2001.281004.x

[15] Oftedal G, Nyvang A, Moen BE. Long-term effects on symptoms by reducing electric fields from visual display units. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 1999; 25(5): 415–421. https://doi.org/10.5271/sjweh.454

[16] Skulberg KR, Skyberg K, Eduard W, Goffeng LO, Vistnes AI, Levy F, Kjuus H. Effects of electric field reduction in visual display units on skin symptoms. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 2001; 27(2): 140–145. https://doi.org/10.5271/sjweh.601

Denne artikkelen er ment som generell informasjon om føre-var-tiltak og erstatter ikke råd fra helsemyndigheter. EMF Consult tar ikke stilling til om elektriske felt i hjemmet er farlige, men formidler hva forskningen sier og hvordan unødvendig eksponering enkelt kan reduseres.

Back to list
Older Mobilstråling og føre-var-prinsippet: Hvor mye usikkerhet må til?