Skjerming av soverom – for bedre søvn og restitusjon

Hvorfor skjerming av soverom er viktig

Skjerming av soverom handler om å skape et roligere og mer stabilt sovemiljø der kroppen får best mulige forhold for restitusjon, hormonbalanse og regulering av nervesystemet. Under søvn foregår avgjørende biologiske prosesser: immunsystemet styrkes, hormoner reguleres, hjernen bearbeider inntrykk og nervesystemet får nødvendig ro.

Ifølge tyske byggbiologiske fagmiljøer regnes søvn som den mest sårbare fasen for påvirkning fra ytre miljøfaktorer – inkludert elektromagnetiske felt. I den byggbiologiske standarden SBM-2024 (Standard der Baubiologischen Messtechnik) anbefales det at eksponering for:

• høyfrekvent stråling (RF)
• lavfrekvente elektriske felt (LF)
• magnetfelt

holdes så lav som praktisk mulig i soveområder. Dette bygger på føre-var-prinsippet og brukes internasjonalt innen byggbiologi.

Typiske kilder til elektromagnetisk belastning i soverom

• Trådløst nettverk (Wi-Fi)
• Mobilmaster i nærområdet
• Smartmålere (AMS)
• Elektriske installasjoner i vegger, tak og gulv
• Elektrisk utstyr i eller nær sengen

Selv uten tydelige symptomer kan redusert belastning i soverom bidra til dypere søvn, bedre restitusjon og økt robusthet over tid.

Hva betyr skjerming av soveplass og soverom?

Skjerming av soveplass eller soverom innebærer å redusere eksponering for elektromagnetiske felt (EMF) ved hjelp av materialer og løsninger som enten:

• reflekterer elektromagnetisk stråling, eller
• leder strålingen bort via korrekt jording

Målet er å skape et roligere elektromagnetisk miljø i rommet der kroppen restituerer seg.

Vanlige skjermingstiltak er:

• Skjermende tekstiler
  Gardiner, baldakiner eller spesialsengetøy som reduserer RF-stråling rundt sengen eller i hele rommet.
• Skjermende maling
  Påføres utvalgte vegger eller tak, særlig mot kjente strålingskilder som basestasjoner, mobilmaster eller naboens trådløse nettverk.
• Skjermende tapet, netting, fleece eller bygningspapp
  Brukes utenpå eller inne i vegger og tak. Disse løsningene kan danne en sammenhengende skjerm, i praksis lik et Faraday-prinsipp.
• Vindusfolie
  Reduserer RF-stråling som kommer inn gjennom vinduer, ofte en av de største “åpningene” i rommet.

• Korrekt jording av alle skjermende materialer
  Avgjørende for at skjermingen skal fungere etter hensikten.

• Helhetlig vurdering av rommets plassering
  Inkluderer tilstøtende rom, etasjer over/under og eksterne strålingskilder.

Viktig: Skjerming må planlegges helhetlig

Skjerming av soverom bør aldri utføres stykkevis og delt.

Delvis eller feil utført skjerming kan i enkelte tilfeller gi dårligere resultat enn ingen skjerming i det hele tatt.

Hvorfor helhet er avgjørende ved skjerming av soverom

Skjermende materialer virker hovedsakelig ved å reflektere elektromagnetiske felt og/eller lede dem bort. Dersom skjermingen er ufullstendig – for eksempel hvis:

• man ikke kjenner til retning på strålekilder og skjermer vegger som reflekterer stråling inn i andre rom / soner
• vegger skjermes, men vinduer og dører står åpne for stråling
• overganger mellom vegg, tak og gulv ikke er tette
• skjermende flater mangler korrekt jording

kan strålingen i stedet forsterkes, konsentreres eller bli stående inne i rommet.

Et nyttig bilde er å sammenligne skjerming med å forsøke å holde vann eller sterkt lys ute av et rom:

Ett eneste hull kan være nok til å ødelegge effekten.

Dette gjelder særlig:

• vinduer
• dører
• overganger mellom bygningsdeler
• manglende eller feil jording

Steg-for-steg: slik utfører du skjerming av soverom

Før du starter: mål nivåene og sett mål for skjermingen

Før man gjør skjermingstiltak i et soverom, anbefales det å måle nivåene av elektromagnetiske felt, ikke bare identifisere mulige kilder. Synlige eller kjente strålingskilder gir ikke alltid et korrekt bilde av den faktiske belastningen i rommet, og to rom med like kilder kan ha svært ulike nivåer.

Ved å måle:

• får man oversikt over reelle nivåer i soveplassen
• kan man se hvilke flater og retninger som bidrar mest
• får man et bedre grunnlag for å velge riktige og målrettede tiltak
• kan man senere kontrollere om tiltakene har ønsket effekt

Innen byggbiologi brukes den tyske standarden SBM-2024 (Standard der Baubiologischen Messtechnik) som referanse for vurdering av elektromagnetiske felt i soveområder. Standarden er basert på føre-var-prinsippet og angir veiledende nivåer for blant annet høyfrekvent stråling (RF), lavfrekvente elektriske felt (LF) og magnetfelt.

I praksis benyttes ofte følgende byggbiologiske ambisjonsnivåer for soveplass som referanse:

Høyfrekvent stråling (RF): under 10 µW/m²

Lavfrekvente elektriske felt (LF): under 10 V/m

Magnetfelt: under 20 nT

Disse verdiene er ikke grenseverdier, men brukes som veiledende mål for å redusere belastningen så mye som praktisk mulig i soveområder. Målet med skjerming er å komme nær slike nivåer der forholdene tillater det, og å oppnå en tydelig forbedring sammenlignet med utgangspunktet.
Jo lavere nivåene er, desto nærmere kommer man de naturlige bakgrunnsnivåene som kroppen er tilpasset gjennom evolusjonen.

Før– og ettermåling

Måling bør alltid utføres:

• før skjermingstiltak, for å kartlegge utgangspunktet
• etter tiltak, for å dokumentere effekt og justere ved behov

Uten målinger er det vanskelig å vite om skjermingen faktisk gir ønsket resultat.

1. Kartlegg rommet og behovet

Start alltid med å forstå hva du skal skjerme mot og hvor strålingen kommer fra.

Vurder blant annet:

• Hvor kommer strålingen fra?
  (Wi-Fi, mobilmaster, naboleilighet, sikringsskap, AMS-måler)
• Er rommet:
  • over bakken?
  • i blokk eller enebolig?
• Kommer strålingen via:
  • yttervegger
  • tak
  • gulv
• Hva gir best totalresultat:
  • skjerming av yttervegger
  • eller skjerming av innervegger?
• Hvor ligger andre oppholdsrom i forhold til soverommet?

En nyttig tankemodell

Når du planlegger skjerming, kan det være nyttig å tenke på strålingskilden som lys fra en lyspære.

Oppgaven blir da å:

• forstå hvor “lyset” kommer fra

• identifisere hvilke flater som må skjermes

• og skape en effektiv “skygge” over sove- og oppholdsplasser der du tilbringer mye tid.

Riktig rekkefølge: tre trinn før skjerming

Det er viktig å understreke at fysisk skjerming er siste tiltak, ikke første.

Anbefalt prioritering er:

1. Fjern kilden
   Slå av, koble fra eller flytt strålingskilder der det er mulig.

2. Øk avstanden
   Selv små økninger i avstand kan gi betydelig reduksjon i eksponering.

3. Skjerming
   Brukes først når kilder ikke kan fjernes eller avstand ikke kan økes tilstrekkelig.

Denne rekkefølgen gir ofte best resultat, lavest kostnad og minst risiko for uønskede bivirkninger.

2. Forbered underlaget grundig

God skjerming forutsetter godt forarbeid.

Alle flater som skal skjermes må være:

• rene
• tørre
• faste og stabile

I tillegg bør du:

• sparkle sprekker og ujevnheter
• tette overganger mellom vegg, tak og gulv
• tette gjennomføringer for kabler og rør
• grunne porøse eller nye underlag med egnet primer

3. Koble alle flater sammen elektrisk

For at skjermingen skal fungere optimalt, må alle skjermede flater ha samme elektriske potensial.

Dette gjøres ved å:

• bruke elektrisk ledende tape
  eller
• blande ledende fibre i skjermingsmaterialet eller malingen

Alle vegger, tak (og eventuelt gulv) som skjermes må bindes sammen før jording.

Dette trinnet er helt essensielt.

Når alle flater er elektrisk sammenkoblet, kan selve skjermingen av konstruksjonen utføres.

4. Skjerm vegger og tak med tapet, fleece eller netting

(Foretrukket løsning ved nybygg og renovering)

Ved nybygg eller større renovering er det ofte mest hensiktsmessig å skjerme vegger og tak med skjermende tapet, fleece eller netting, fremfor å bruke skjermingsmaling på ferdige overflater.

Disse materialene monteres:

• bak gipsplater eller panel
• under himling eller takplater
• før ferdige overflater settes opp

Fordeler:

• Jevn og forutsigbar skjerming
• Enklere å oppnå full dekning
• Mindre risiko for uønsket refleksjon
• Robust og langsiktig løsning

Materialene må:

• dekke hele flaten
• overlappe i skjøter
• kobles elektrisk sammen
• jordes korrekt

Skjerming av gulv med fleece eller netting
Skjermende fleece eller netting kan også benyttes til skjerming av gulv, særlig der stråling kommer nedenfra eller der elektriske felt i gulvkonstruksjonen påvirker soveplassen.

• I trebjelkelag kan materialet stiftes direkte til bærebjelker.
• Under tepper kan fleece eller netting festes med dobbeltsidig tape eller stiftes til underlaget.
• Under parkett eller laminat skal skjermingsmaterialet legges under trinnlydsunderlaget (parkett-/laminatunderlaget), ikke direkte under parketten eller laminatet.

Som ved annen skjerming må gulvskjermingen:

• dekke hele relevant flate
• kobles elektrisk sammen med øvrige skjermede flater
• jordes korrekt

5. Skjerm vegger, tak og gulv med skjermingsmaling

(Aktuelt ved ferdige rom)

Når vegger og tak allerede er ferdigstilt, kan karbonbasert skjermingsmaling være et godt alternativ.

Viktige punkter:

• Påfør minimum to strøk
• Skjerm primært yttervegger og tak og ved behov også gulv
• Vær nøye rundt vindus- og dørkarmer
• Unngå skjerming av innervegger mot andre oppholdsrom der refleksjon kan forverre situasjonen

6. Jording – et kritisk punkt for effekt og sikkerhet

All elektrisk ledende skjerming må jordes korrekt.

• Jording skal skje i samme rom som skjermes
• Vanligvis via jordet stikkontakt
• Overgangsmotstand til jord bør være så lav som mulig (dette kan eventuelt en elektriker sjekke)
• Kursen må ha jordfeilbryter

Riktig jording:

• reduserer elektriske felt i rommet
• stabiliserer skjermingen
• øker sikkerheten

Magnetfelt påvirkes normalt ikke av RF- og LF-skjerming og må vurderes separat.

7. Skjerm vinduer og dører

Når vegger og tak er skjermet, må også vinduer og dører håndteres.

Vinduer er ofte det største lekkasjepunktet for høyfrekvent stråling.

Mulige tiltak:

• skjermende gardiner (anbefalt i soverom)
• skjermende vindusfolie
• skjermende tekstiler foran dører

I soverom anbefales skjermende gardiner, fordi:

• vinduer ofte åpnes for lufting
• vindusfolie mister effekt når vinduet åpnes
• gardiner gir fleksibel skjerming ved behov

Dersom man ikke ønsker gardiner, kan skjermende vindusfolie være et godt alternativ. Ved bruk av folie er det svært viktig at:

• skjermingsmalingen føres helt inn til vindusglasset
• utforinger og overgangen mellom vegg og vindu dekkes nøye
• disse områdene males med minimum to lag skjermingsmaling

Overgangen mellom vegg og vindu er ofte et svakt punkt i skjermingen. Mangelfull dekning her kan redusere total effekt betydelig.

Dører kan som regel skjermes med to lag med skjermingsmaling.

8. Kontroller og mål resultatet

Før skjermingen males over, bør det alltid gjennomføres:

• kontrollmåling av elektromagnetiske felt
• vurdering av både soverommet og nærliggende rom

Dette sikrer at:

• skjermingen fungerer som planlagt
• eventuelle svake punkter kan utbedres
• den helhetlige effekten er tilfredsstillende

9. Mal over med ønsket farge

Når skjermingen er kontrollert og eventuelle justeringer er utført, kan skjermingsmalingen males over.

• Bruk vanlig vannbasert maling
• Overmalingen påvirker ikke skjermingseffekten

Resultatet er et helt normalt og estetisk soverom – med et betydelig forbedret elektromagnetisk miljø.

Når tiltakene planlegges helhetlig, med riktig rekkefølge, korrekt jording og bevisst bruk av skjermende materialer, er det fullt mulig å skape et byggbiologisk godt soverom – uten å gå på kompromiss med komfort eller funksjon.

Skjerming av soverom og soveplass kan bidra til:

• redusert elektromagnetisk belastning
• bedre søvnkvalitet
• roligere nervesystem
• økt restitusjon

Sjekk ut denne videoen som viser hvor enkelt det kan gjøres 

Er dette dyrt?

Mange tror skjerming er svært kostbart, men erfaring viser noe annet. Kostnaden vil variere avhengig av rommets konstruksjon, valgt skjermingsløsning og om man gjør arbeidet selv eller benytter fagperson.

For et typisk soverom på 10-14m2 vil  totalprisen på skjermingsmateriell ligge på rundt 10-15.000 kroner, avhengig av om man skjermer kun vegger eller om man lager et komplett Faraday-bur.

Sett opp mot:

• bedre søvn
• mindre plager
• økt livskvalitet

opplever mange dette som en svært god investering.

Avslutning: et rom kroppen faktisk får hvile i

Skjerming av soverom handler ikke om frykt, men om bevissthet og omsorg for egen helse. Enten du har tydelige symptomer eller bare ønsker best mulig søvnkvalitet, kan et skjermet soverom være et av de mest kraftfulle tiltakene du gjør for deg selv – og familien din.

Søvn er grunnmuren i god helse. Kanskje fortjener den også et rom som virkelig støtter den.

Les en av våre kunders historie om en vellykket skjerming av deres soverom
https://emf-consult.com/eksempler-pa-bruk-skjermende-maling/soverommet-en-viktig-plass-for-restitusjon-og-god-helse/