SAR-verdien på mobiltelefonen din – hva betyr den egentlig?

Du har kanskje sett det i produktbeskrivelsen: «SAR-verdi: 0,98 W/kg». Noen telefoner reklamerer med lav SAR som et salgsargument for lavere stråling. Men hva måler egentlig denne verdien – og er en lav SAR-verdi ensbetydende med at telefonen stråler mindre mot deg?

Svaret er mer sammensatt enn du kanskje tror.

Hva er SAR-verdi?

SAR står for Specific Absorption Rate – på norsk: spesifikk absorpsjonsrate. Det er et mål for hvor mye radiofrekvent energi som absorberes per kilogram kroppsvev, og oppgis i enheten watt per kilogram (W/kg) [1].

SAR er altså ikke et mål for hvor mye telefonen sender totalt, men for hvor mye energi som faktisk avsettes i vevet i nærheten av antennen under en standardisert testbetingelse.

Hvordan måles SAR i laboratoriet?

SAR-testing gjennomføres ved at telefonen plasseres tett inntil en fysisk modell av et menneskehode – kalt SAM-fantom (Specific Anthropomorphic Mannequin) – fylt med en væske utformet for å etterligne de elektriske egenskapene til menneskelig hjernevev. En probe beveger seg gjennom væsken og kartlegger energiabsorpsjonen [2].

Resultatet er gjennomsnittet over 10 gram vev i det punktet der absorpsjonen er høyest, over en periode på 6 minutter, med telefonen satt til full sendeeffekt.

Gjeldende grenseverdier er:

• 2,0 W/kg over 10 gram vev – EU, Norge og de fleste europeiske land (ICNIRP-standard) [3]
• 1,6 W/kg over 1 gram vev – USA (FCC-standard) [4]

At EU og USA bruker ulike vevsmengder (10 gram vs. 1 gram) gjør direkte sammenlikning vanskelig. En telefon godkjent i begge markeder oppfyller begge kravene, men tallene er ikke direkte sammenlignbare.

Sender ikke telefonen med samme styrke uansett?

Dette er et svært godt spørsmål – og et som sjelden stilles i den offentlige debatten om SAR.

Mobiltelefoner bruker et system som kalles adaptive power control. Det betyr at telefonen ikke sender med fast effekt, men justerer sendeeffekten kontinuerlig basert på signalforholdene: jo nærmere og bedre dekning fra basestasjonen, desto lavere sendeeffekt trengs [5]. Jo dårligere dekning – i kjeller, heis, eller i metallkledde kjøretøy – desto høyere sendes det.

SAR-testen gjøres imidlertid med telefonen i full maksendeeffekt og tett inntil testhodet. Under normal bruk sender telefonen sjelden med full effekt, men i situasjoner med svak dekning – nettopp når du kanskje lengter etter å ringe – kan den reelle eksponeringen komme nær testverdien, eller overstige det du forventer basert på oppgitt SAR.

Det sentrale poenget er dette: SAR-verdien sier noe om maksimal absorpsjon under standardiserte betingelser – ikke om gjennomsnittlig eksponering i daglig bruk. To telefoner med identisk SAR-verdi kan ha veldig ulike sendemønstre, antenneplasseringer og faktisk brukereksponering.

Er det antenneplasseringen – ikke strålemengden – som avgjør SAR-verdien?

Siden antennen er den primære kilden til absorpsjon i vevet, vil en antenne plassert i toppen av telefonen gi høyere SAR enn en antenne plassert i bunnen. Antenneplasseringen er derfor en reell designvariabel som påvirker det oppgitte SAR-tallet [6].

Standarden (IEC 62209-1) krever at telefonen testes i minst fire posisjoner – høyre og venstre side av testhodet, i både «cheek»- og «tilt»-posisjon – og det er den høyeste målte verdien som rapporteres. Testlaboratoriet kan ikke velge bort ugunstige posisjoner [2].

En antenne i bunnen av telefonen gir reelt lavere absorpsjon i hjernevevet – det er positivt. Men det er ikke hele bildet. Når antennen flyttes nedover, flyttes også strålekilden nærmere halsen. Skjoldbruskkjertelen sitter i halsens fremre del og er – i motsetning til hjernen – ikke beskyttet av bein. Dosimetriske studier viser at skjoldbruskkjertelen er blant organene med høyest RF-absorpsjon under mobilsamtaler [13, 14], og SAR-testen måler ikke eksponering mot dette området siden testhodet slutter ved halsroten.

En lav SAR-verdi er derfor ikke en garanti for lavere totaleksponering mot kroppen.

Testmetodikken fanger heller ikke opp faktisk bruk – der telefonen holdes i andre vinkler, ligger mot kroppen i lomme, eller brukes i dårlig dekning der sendeeffekten øker automatisk [7].

Er testhodet representativt for deg – og særlig for barn?

Dette er kanskje det mest kritiserte aspektet ved SAR-testingen.

Den standardiserte hodemodellensom brukes i SAR-testing, er utledet fra antropometriske data hentet fra studier av amerikanske militærpersoner på 1980-tallet [8]. Den gjennomsnittsmannen modellen representerer har et hode som er større enn gjennomsnittet av den generelle befolkningen – og langt større enn et barns hode.

Dette har konkrete konsekvenser:

Hodestørrelse påvirker absorpsjonen. Et mindre hode har kortere avstand mellom skallen og hjernevevet på begge sider. Strålingen trenger derfor relativt sett dypere inn i et barns hjerne enn i en voksens. Forsker Om Gandhi og kollegaer viste at barn kan absorbere opp mot dobbelt så mye RF-energi i hjernevevet som voksne, og at absorpsjonen i beinmargen kan være enda høyere [9].

Vevets sammensetning er annerledes hos barn. Barnets hode har høyere vanninnhold i vevet, noe som påvirker den elektriske ledningsevnen og absorpsjonen av elektromagnetiske felt [10].

Livslang eksponering er lengre. Et barn som begynner å bruke mobiltelefon i dag, vil – med dagens bruksmønster – ha en langt lenger total eksponeringsperiode enn tidligere generasjoner. SAR-testene er ikke utformet for å ta hensyn til kumulativ livslang eksponering.

ICNIRP erkjenner selv i sine egne retningslinjer at barn, eldre og kronisk syke kan ha lavere toleranse for elektromagnetisk eksponering enn resten av befolkningen, og at retningslinjene «kan hende ikke gir adekvat beskyttelse av visse følsomme enkeltpersoner» [11].

Til tross for dette er SAR-grensene de samme for barn og voksne – og testhodet som brukes, representerer ikke et barn.

Hva betyr dette i praksis?

SAR-verdien er ikke ubrukelig. Den gir en standardisert og reproduserbar indikasjon på maksimal absorpsjon under gitte betingelser, og sikrer at produkter som selges lovlig i Europa holder seg under en fastsatt terskel. Det er en form for kvalitetskontroll.

Men SAR-verdien gir deg ikke et fullstendig bilde av:

• Hvor mye du faktisk eksponeres i bruk
• Om telefonen sender mye eller lite i dårlig dekning
• Om antennen er plassert slik at den retter strålingen mot hodet ditt
• Om grenseverdien er riktig satt for barn eller andre sårbare grupper

En telefon med SAR-verdi på 0,4 W/kg er ikke nødvendigvis «tryggere» enn en med 1,6 W/kg i alle brukssituasjoner. Og en telefon som holder seg under grenseverdien under testen, kan i reelle brukssituasjoner – med annen holdning, dårlig dekning eller plassert mot kroppen – utsette deg for mer enn testresultatet tilsier.

Hva kan du gjøre?

Uavhengig av hva fremtidig forskning vil vise, finnes det enkle tiltak som reduserer eksponeringen uten at det går utover funksjonaliteten:

Under samtale: Unngå å hold telefonen inntil hodet. Bruk høyttaler eller kablet headset. AirTube ørepropper leder lyden via et luftrør i stedet for metalltråd, og fungerer dermed ikke som antenne mot hodet. AirTube stereo hodetelefoner er et alternativ for dem som foretrekker over-ear-design. Begge reduserer eksponeringen mot hodet og hjernen betydelig sammenlignet med vanlige ørepropper med metalledning.

Eldre iPhone bruker Lightning-kontakt? Du trenger en Lightning til 3,5 mm adapter for å koble til kablede ørepropper. Android og nyere enheter med USB-C bruker en USB-C til 3,5 mm adapter.

I dårlig dekning: Unngå lange samtaler i kjeller, heis, tog og andre kjøretøy. Her øker telefonen sendeeffekten automatisk og den reelle eksponeringen kan komme nær maksverdien. Send heller en tekstmelding.

Mot kroppen: De fleste produsentene opplyser i egen dokumentasjon at telefonen bør holdes 5–15 mm fra kroppen for at oppgitt SAR-verdi skal være gyldig – noe de færreste er klar over [12]. Bærer du telefonen i brystlomme eller bukselomme rett mot huden under aktiv bruk, er du utenfor produsentens sikkerhets betingelser.

For barn: La barn bruke høyttaler eller headset. Begrens langvarig bruk med telefonen direkte mot hodet. Last ned innhold og bruk flymodus under avspilling.

Reduser bakgrunnssending: Når du ikke aktivt bruker telefonen, slå av Wi-Fi, Bluetooth og mobildata. Telefonen sender og mottar da kun vanlige samtaler og tekstmeldinger – akkurat som i før-smarttelefonens tid – men uten den kontinuerlige bakgrunnstrafikken som moderne apper og tjenester genererer døgnet rundt.

Oppsummering

SAR-verdien måler energiabsorpsjon i vev under standardiserte testbetingelser – ikke den faktiske eksponeringen i hverdagsbruk. Siden telefoner justerer sendeeffekten dynamisk etter signalforhold, vil den reelle absorpsjonen variere mye fra situasjon til situasjon. Antenneplassering i forhold til testhodet har stor innvirkning på det oppgitte SAR-tallet, og testhodet er basert på en gjennomsnittlig voksen militærmann – ikke et barn, og ikke den gjennomsnittlige brukeren.

En lav SAR-verdi er ikke det samme som at telefonen stråler lite mot deg. Det er én parameter blant flere, og den forteller deg noe om maksimal absorpsjon under spesifikke testforhold – ikke om eksponeringen i den situasjonen du faktisk befinner deg i.

Kunnskap er et bedre utgangspunkt enn både panikk og likegyldighet.

Ofte stilte spørsmål om SAR-verdi

Hva er en god SAR-verdi på mobiltelefon? I Europa er grensen 2,0 W/kg over 10 gram vev. En lavere verdi er teknisk sett bedre under testbetingelsene, men sier ikke nødvendigvis noe om faktisk eksponering i bruk – da antenneplassering og signalforhold spiller en større rolle.

Kan SAR-verdien overskrides i bruk? SAR-testen gjøres under ideelle forhold. I dårlig dekning – kjeller, heis, bil – øker telefonen sendeeffekten automatisk, og den lokale absorpsjonen kan i praksis nærme seg eller overskride det testscenarioet forutsetter.

Er SAR-grensene de samme for barn og voksne? Ja, og det er nettopp dette som kritiseres. Testhodet er utformet etter en gjennomsnittlig voksen mann, og grensene er de samme uavhengig av alder – til tross for at forskning viser at barn absorberer mer stråling per kilogram vev enn voksne.

Hva er air tube ørepropper? Air tube ørepropper er kablet headset der lyden transporteres gjennom et luftfylt rør i stedet for metalltråd. Siden metalltråd kan fungere som antenne og lede RF-energi mot øret og hjernen, eliminerer luftrøret denne effekten og reduserer eksponeringen mot hodet betydelig.

Les også: Er stråling fra mobiltelefon og Wi-Fi farlig? Hva forskningen faktisk sier.