FAQ | EMF Consult

Ofte stilte spørsmål

Spørsmålene her er representative for de vi ofte hører fra våre kunder. Hovedsakelig omhandler de praktiske problemstillinger knyttet til måling og undersøkelser av elektromagnetiske felt (EMF).

Vi har ikke tatt med spørsmål knyttet til mulige helseeffekter av bestemte typer eksponering.

Hvor mye stråling er det fra de nye trådløse vannmålerne (type Kamstrup MULTICAL® 21)?

De nye automatiske vannmålerne som nå rulles ut (Smart water meters) benytter forskjellig teknologi. Noen vannmålere kommunisere via radiosignaler til AMS som viderefører måledata. Andre vannmålerne er i hovedsak satt opp satt opp med en enveis kommunikasjon for avlesning fra mobile enheter (biler som kjører rundt og samler inn måledata).

Radiosenderen i vannmålerne er batteridrevet og skal vare i 16 år. De er derfor satt opp til å sende relativt svake signaler med en rekkevidde på maks 2-300m. For å spare på batteriet, men samtidig sende ofte nok til at signalet kan plukkes opp av en forbipassernede bil, sender målerne ut signaler hvert 16 sekund. Signalene har en utgangseffekt på 10 mW og frekvens 868 MHz. Teoretisk effekttetthet ved 10mW sendereffekt gir 796 µW/m2 ved 1 meter fra vannmåleren.

For de som ønsker å reservere seg fra disse nye automatiske vannmålerne gjelder samme regler som for fritak for AMS. Man kan derfor søke det lokale vannverket om å få beholde de gamle manuelt avleste målerne dersom man ønsker dette.

Hvor mye stråling er det fra AMS "Smart meter"?

85% av alle AMS målere som skal installeres i Norge vil kommunisere via radiolinker, og derav avgi stråling. Det er to forskjellige radiosendere i et AMS nettverk. Det er én radiolink (RF) plassert  i måleren montert i din bolig, og som er basis for det lokale «maskenettet». Denne RF linken kan nå inntil 10km i åpent lende

Målerdataene overføres fra AMS måleren i din bolig, en Slave, til nettselskapets sentral via et datanettverk (maskenett) som etableres trådløst (RF). AMS måleren i din bolig kan kommunisere direkte med Master dersom Master er nær. Dersom Master er et stykke unna vil måledataene sendes via andre AMS Slaver, i maskenettverket, frem til Master.

De forskjellige målerne sender med forskjellige frekvenser. Aidon og Nuri/Kaifa sender med en frekvens på 870-875,5 MHz mens Kamstrup sender på 444,675 – 444,725 MHz. Målerne, også kalt Slavene, i maskenettet har dynamisk sender med minimum 0,1 mW sendereffekt. Teoretisk minimum effekttetthet 1 meter fra måler er 8 µW/m2. Det betyr at AMS i miljøer med høy tetthet av målepunkter typisk vil kjøre med lav RF sender effekt. Max 500 mW sendereffekt fra Måler kan oppnås i områder med mer spredt bebyggelse, eller hvor Måler skal kommunisere med Master som ligger langt utenfor bygget hvor Måler er montert. Teoretisk maks effekttetthet på 500 mW gir 39.809 µW/m2 ved 1 meter fra AMS.

I et typisk Maskenettverk er det én Master AMS som samler inn måledata fra AMS Målerne i maskenettet og sender måleresultatene videre til Nettselskapet. Disse Master enhetene står ofte plassert i nettstasjoner (trafokiosker) ute. Master sender ofte på mobilnettet GSM/UMTS/LTE på frekvensene 900MHz og 1800MHz, maks sender effekt er 2W for uplink kommunikasjon. Teoretisk maks effekttetthet ved 2W gir 159.236 µW/m2 ved 1 meter fra AMS.

En vanlig overføring av måledata fra Måler til Master tar ca. 3 sekunder. I teorien skulle det kun være behov noen få slike overføringer i døgnet. Dette ville ikke ha ført til noen stor ekstra strålebelastning. Men vi vet av erfaring at sende hyppighet fra disse AMS målerne avhenger av hvilke konfigurasjon de er montert inn i. 

FAKTA:

  • Aidon AMS målere er bygget som et «sanntidsnettverk» og sender såkalte beacons 1-2 ganger i sekundet. Beacons (korte signal med varighet ca. 17 millisekunder) brukes for å opprettholde den interne kommunikation i maskenettverket , selve målerdata sendes 1 gang hver time.
  • Kamstrup AMS målere sender beacons 4 ganger hver time (kort signal med varighet ca. 40 millisekunder). Selve målerdata sendes 4 ganger i døgnet (kl. 00.00, 06.00, 12.00 og 18.00), disse tidspunkter ligger fast og kan ikke endres.

Etterhvert som nye tjenester tilbys på dette AMS nettverket vil sende hyppigheten øke og vil i teorien kunne utgjøre like stor belastning som et trådløst hjemmenettverk.

Les mer om AMS her.

Hvor langt må jeg være fra en kraftlinje for å unngå et høyt magnetisk felt?

Dette spørsmålet er vanskeligere enn det ser ut for av en rekke årsaker. For det første er hva som utgjør et høyt felt åpent for tolkning. For det andre, avhenger dette av styrken fra kraftlinjen, linjens bestemte egenskaper, og hvor tungt den belastes på ethvert tidspunkt. Gitt antall variabler, kan et endelig svar ikke gis som gjelder under alle forhold. Det er imidlertid mulig å anbefale avstander som gjelder generelt. I forhold til kraftlinjer (store kraftlinjer, ofte i tårn av metall eller betong), er det lite sannsynlig at noen vesentlig felt vil bli lagt merke til utover 300 meters avstand. På avstander mindre enn 300 meter er feltet fremdeles svakt, men begynner å øke i styrke. Innenfor området 30 meter til 150 meter er det viktig med feltmålinger for å bestemme innflytelsen av kraftlinjen.

Figuren under viser beregnet Magnetfelt fra typiske kraftlinjer med fasestrøm på 100 Ampere.

Magnefelt fra kraftledning

Hva er forskjellen mellom elektriske og magnetiske felt?

Her er det enkle svaret. Elektriske og magnetiske felter er til stede overalt hvor elektrisitet er i bruk. Et elektrisk felt er til stede når strøm er til stede, selv om det ikke går strøm i ledningene (ingen strøm er i bruk). Feltets styrke er proporsjonal med spenningen på den elektriske forsyning, og er målt i volt per meter (V/m). Et elektrisk felt blir blokkert eller reduseres vesentlig ved mellomliggende strukturer, inkludert trær og de mest vanlige bygningsmaterialer.
Et magnetisk felt er til stede bare når det går elektrisk strøm i ledningene (strøm er i bruk). Feltets styrke er proporsjonal med mengden av strøm som flyter, og måles i et antall forskjellige enheter, hvorav nanotesla (nT) er den mest vanlig i Norge. Et magnetisk felt blir ikke vesentlig redusert av de fleste materialer.

Hvordan finner jeg ut hvordan forholdene er der jeg bor?

Det er ikke så lett å vite, det beste er å måle på stedet. Det kan være mange kilder, innendørs og utendørs. I mange tilfeller kan egne kilder inne i hus og leilighet gi mer stråling enn det som kommer utenfra.
For å finne ut om det er mobilmaster i nærheten kan du sjekke på www.finnsenderen.no. Det er imidlertid mange kilder til stråling som enda ikke er tatt med på denne siden, som f.eks radarer, militære sendere, TETRA osv.

Hjelper det å snakke mindre i mobil, og bør jeg kutte ut mobilen?

Mobiltelefonen gir stråling som kan være helseskadelig. Vårt råd er å kutte den ut så mye som mulig, send SMS, bruk høyttalerfunksjonen eller kablet handsfree (ikke Bluetooth!) hvis du må snakke, skru den av om natten (vekkeklokken virker allikevel). Dersom man snakker mye i mobil og ikke får brukt høytaler er vår absolutt beste anbefaling å benytte seg av kablet Air-Tube ørepropper som videresender signaler i et luftrør (ingen kabelforbindelse direkte mot hodet i det hele tatt). – Barn under 16 år og gravide bør helst IKKE bruke mobiltelefon.

Myndighetene sier at det er ingen fare, fordi strålingsnivåene i trådløst utstyr og mobiltelefoner er så svake - hvorfor skal jeg da bekymre meg?

Statens Strålevern sine grenseverdier for høyfrekvent stråling (fra basestasjoner og trådløst utstyr) er 10 000 000 μW/m² (mikrowatt per kvadratmeter). Når du bruker en bærbar datamaskin for å laste ned fra trådløst internett, er du utsatt for et elektromagnetisk felt på omkring 1 000 μW/m² og oppover, tilsvarende et felt som om du er 50-100 meter fra en basestasjon for mobiltelefoni. I forhold til grenseverdiene som tar ensidig utgangspunkt i skader fra oppvarmingseffekt fra stråling – og som Statens Strålevern legger til grunn – er dette meget svak stråling, og derfor sier Statens Strålevern at de er helt ufarlig. Ser vi på andre biologiske virkninger av strålingen så er det påvist skadevirkninger ved langt lavere nivå. Europarådet har anbefalt en målsetting om maksimalt 100 μW/m². En del forskere og leger mener at det er påvist skader ved enda lavere stråling. Dersom vi sammenligner styrken på stråling med biologisk baserte grenser kan strålingen være høy, selv om Statens strålevern sier den er lav i forhold til rene oppvarmingseffekter.

Hvis dette var farlig, ville ikke myndighetene lagt strengere restriksjoner på bruk av utstyr som avgir elektromagnetisk stråling?

Statens strålevern som er vår fagmyndighet for elektromagnetisk stråling gjør ikke egne vurderinger av grenseverdier og helserisiko. Strålevernforskriften fastsetter at norske retningslinjer og grenseverdier skal følge anbefalingene til en privat tysk stiftelse som heter ICNIRP. Denne organisasjonen legger kun oppvarmingseffekter av strålingen til grunn for sine vurderinger. Langtidsvirkning av stråling vektlegges ikke. Europarådet har vurdert risiko og helseeffekter ut fra andre biologisk effekter og anbefaler betydelig lavere grenser enn ICNIRP. De stiller også spørsmål til at myndighetene overlater fastsettelse av grenseverdier til en privat stiftelse som også mistenkes for å ha en sterk tilknytning til forsvaret, mobil- og elektrobransjen. Se gjerne Brennpunkt 23.9.08 (http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/419351/) og Europarådets Doc. 12608 av 6.5.2011 for mer utfyllende informasjon om helserisiko, grenseverdier og ICNIRPs rolle. Til tross for at Europarådet anbefaler betydelig lavere grenseverdier, at hundrevis av forskningsstudier viser helseskader av slik stråling, en mengde internasjonalt anerkjente forskere og leger advarer, og svært mange mennesker rapporterer om helseplager og overfølsomhet mot slik stråling, viser myndighetene liten interesse for de som plages og gjentar bare at dagens retningslinjer er gode nok.

Så hvem har rett? – Inntil videre forskning kan gi sikrere vitenskaplige bevis og konklusjoner om helsefarene relatert til elektromagnetisk stråling så burde kanskje myndighetene inntatt en mer aktiv «føre-var» holdning og begrenset eksponeringen til et minimum der det er mulig.

Hvorfor gir mitt lavfrekvens (LF) måleinstrument ulike lesninger avhengig av hvordan jeg holder det?

Måleinstrument med én enkelt sensor vil gi varierende måleavlesning avhengig av hvordan måleinstrument er orientert mot feltet. For å få riktig måleresultat må du med et slikt måleinstrument alltid ta målinger i tre retninger vinkelrett på hverandre og gjøre noen matematiske beregninger. Dette blir tungvint, så for enkelhets skyld anbefaler vi å vri og vende på instrumentet til du får den høyeste avlesningen og bruke denne som måleverdi på feltstyrken. – Et måleinstrument som har en tre-akset sensor (isotrop måler) vil få riktig måling uavhengig av orientering. Våre Gigahertz Solutions måleinstrumenter i NFA serien har tre-akset sensor, mens ME serien og våre enklere måleinstrumenter har én-akset sensor.

Kan jeg måle mobilantenne signaler med et lavfrekvens (LF) måleinstrument?

Nei dessverre, det kan du ikke. LF måleinstrumentene måler bare signaler opp mot 1 MHz (Megahertz) og kan derfor ikke detektere mobilantenne signaler, eller annet trådløst utstyr som ligger i et mye høyere frekvens område, nærmere bestemt i GHz (Gigahertz) området.

Kan jeg måle felt fra kraftlinjer med et høyfrekvens (HF) måleinstrument?

Nei dessverre, det kan du ikke. HF måleinstrumentene måler bare signaler fra 27 MHz (Megahertz) og oppover og kan derfor ikke detektere felt fra kraftlinjer, eller annet elektrisk utstyr, som ligger på 50Hz.

Hvorfor forsvinner signalet når jeg flytter måleinstrumentet bare noen få meter?

Elektromagnetisk stråling spres ut i mange retninger ut fra en sender (antenne) og generelt reduseres strålingen et sted mellom andre og tredje potens av avstanden fra kilden til måleinstrumentet. Hvis du beveger deg sakte bort fra en strålekilde som f.eks. en trådløs ruter, vil du se at signalet/måleravlesningen redusere raskt med avstand.

Hvorfor får jeg mye høyere målinger på visse steder?

«Hot spots», punkter med vesentlig høyere måleverdier enn resten av måleområdet, er ganske vanlig. Slik variasjon i måleresultatene når du beveger instrumentet over en ganske liten avstand er vanligvis forårsaket av at den elektromagnetiske strålingen blir sendt ut retningsbestemt fra antennen, i såkalte «lober» som gir høyere feltstyrke i enkelte retninger og/eller at signalet reflekteres og/eller brytes av metallgjenstander eller bygninger. – Dessuten kan felt kombinert fra flere kilder «adderes» opp i enkelte områder og «utjevne» hverandre i andre områder.

Kan jeg stole på mine målinger av tatt svært nær strålekilden?

De fleste måleinstrumenter er ikke i stand til å fungere tilfredsstillende i «nærfeltet», d.v.s. å utføre målinger meget nær kilden. For mikrobølge kilder som f.eks. mobiltelefoner, trådløs telefon, trådløst nett o.s.v. vil målinger tatt mindre enn 0,3 meter fra kilden være unøyaktig. Man bør derfor alltid passe på at slikt utstyr måles med minimum 1 meters avstand.

Fjerner jordingslaken den negative effekten av elektromagnetiske felt når jeg sover?

Påstanden til leverandørene er at disse produktene vil beskytte deg mot elektriske forstyrrende felt og «fjerne» effektene av elektromagnetisk stråling. For å bevise denne påstanden så måler man kroppsspenningen og ser at denne går til nær null når man legger seg på et jordingslaken. – Dette ser imponerende ut, men sannheten derimot er litt mer komplisert. – Kroppsspenning og elektrisk felt er to forskjellige ting. Det er det elektriske feltet som betyr noe for hvor mye strøm det går gjennom kroppen. Bruk av jordingslaken vil i de fleste tilfellene øke belastningen på kroppen. Les mer om dette på vår nettside EMF og jordingslaken.

Jeg har hørt at induksjonstopper kan være farlig, stemmer det?

Magnetfelt fra induksjonstopper er ikke blitt testet på mennesker og vi kjenner derfor ikke virkningen. Vi vet at feltene like i nærheten av induksjonstoppene er høye og at de ligger i et frekvensområde som befolkningen hittil har blitt lite eksponert for. Det er derfor all grunn til å bruke et føre var prinsipp for denne teknologien. Les mer om dette på vår nettside EMF fra induksjonstopp.