Nyheter

EUROPAEM – EMF retningslinjer 2016

EUROPAEM (European Academy for Environmental Medicine) har utgitt “EMF-retningslinjer 2015 for forebygging, diagnose og behandling av EMF-relaterte helseproblemer og lidelser”. (NB! Ny oppdatert 2016 versjon er vedlagt).

“EUROPAEM EMF-retningslinjer 2016 for forebyggelse, diagnosticering og behandling af EMF-relaterede helbredsproblemer og sygdommer”

Oversettelse av innledende Sammendrag (Abstract), foretatt av av Einar Flydal, 7.12.2015:

Sammendrag

«Kroniske sykdommer og sykdommer forbundet med ikke-spesifikke symptomer er stigende. I tillegg til kronisk stress i sosiale og arbeidsmiljøer, er fysiske og kjemiske eksponeringer hjemme, på jobb og i fritidsaktiviteter årsakssammenhengende eller medvirkende miljøstressorer som fortjener oppmerksomhet fra allmennlege samt av alle andre medlemmer av helsevesenet. Det synes nå nødvendig å ta hensyn til “nye eksponeringer” som elektromagnetiske felt (EMF).

Leger blir stadig oftere konfrontert med helseproblemer med uidentifiserte årsaker. Studier, empiriske observasjoner og pasientrapporter tyder tydelig på vekselvirkninger mellom EMF-eksponering og helseproblemer. Individuell følsomhet (sårbarhet) og miljøfaktorer blir ofte forsømt.

Nye trådløse teknologier og tilleggsprodukter er introdusert uten noen sikkerhet for deres helseeffekter, dette har gitt nye utfordringer for legene og samfunnet. For eksempel ble spørsmålet om såkalte ikke-termiske effekter og potensielle langsiktige effekter av lavdose-eksponeringer i stor grad ikke undersøkt før den nye teknologien ble introdusert.

De vanligste elektromagnetiske feltene eller EMF-kildene er radiofrekvens (RF) (3 MHz til 300 GHz) stråling utsendt fra radio- og fjernsynsantenner, WiFi-tilgangspunkter og rutere, personlig utstyr (f.eks. smarttelefoner, bærbar PC og nettbrett), trådløse telefoner og mobiltelefoner, inkludert basestasjoner og Bluetooth-enheter. Ekstremt lavfrekvent (ELF) elektrisk felt og magnetfelt (3 Hz til 3 kHz) sendes ut fra elektriske ledninger, lamper og andre elektriske apparater. Veldig lavfrekvent (VLF) elektriske felt og magnetfelter (3 kHz til 3 MHz) blir utsendt på grunn av overharmoniske spenning- og strøm forstyrrelser i strømnettet, fra for eksempel lyspærer (LED pærer, lysstoffrør og energibesparende pærer), induksjonsplatetopper, transformatorer og annet elektronisk utstyr.

Det er sterke bevis på at langsiktig eksponering for visse elektromagnetiske felt er en risikofaktor for sykdommer som visse kreftformer, Alzheimers sykdom og mannlig infertilitet. Dessuten anerkjennes el-overfølsomhet (EHS) i stigende grad av helsemyndigheter, funksjonshemmede-administratorer og saksbehandlere, politikere og domstolene.

Vi anbefaler å behandle EHS klinisk som en del av gruppen av kroniske multisystem sykdommer (CMI), men likevel anerkjenne at den underliggende årsaken forblir miljøet. I begynnelsen forekommer EHS symptomer bare sporadisk, men over tid kan de øke i frekvens og alvorlighetsgrad. Vanlige EHS symptomer inkluderer hodepine, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, depresjon, mangel på energi, tretthet og influensalignende symptomer. En omfattende medisinsk sykehistorie (anamnese), som bør inkludere alle symptomer og deres forekomster i så vel tid og sted sammenholdt med EMF-eksponeringer, er nøkkelen til å stille diagnosen. EMF-eksponeringen vurderes vanligvis ved hjelp av EMF-målinger hjemme og på jobb. Visse typer EMF-eksponering kan vurderes ved å spørre om vanlige EMF-kilder. Det er svært viktig å ta hensyn til den enkeltes følsomhet.

Den primære behandlingsmetoden bør i hovedsak fokusere på forebygging eller reduksjon av EMF-eksponering, det vil si å redusere eller eliminere alle kilder med høy EMF-eksponering hjemme og på arbeidsplassen. Reduksjonen av EMF-eksponering bør også utvides til offentlige rom som skoler, sykehus, offentlig transport og biblioteker, så personer med EHS ikke forhindres i å bruke dem (dvs. oppfyller kravet om tilgjengelighet for mennesker med funksjonshemming).

Hvis en skadelig EMF-eksponering reduseres tilstrekkelig, har kroppen en sjanse til å restituere seg og EHS-symptomene kan reduseres eller til og med forsvinne. Mange eksempler har vist at slike tiltak kan være effektive. For å øke effektiviteten av behandlingen bør også det brede spekteret av andre miljøfaktorer som bidrar til kroppens samlede belastning behandles. Alt som støtter homeostase vil øke personens motstandskraft mot sykdom og dermed mot uønskede effekter av EMF-eksponering.

Det er økende bevis på at EMF-eksponering har stor innvirkning på oksidativ og nitrosativ reguleringskapasitet hos de berørte individer. Dette konseptet kan også forklare hvorfor nivået av følsomhet overfor EMF kan endres og hvorfor symptomlisten som folk beskriver i forbindelse med EMF eksponeringer er så lang. Basert på vår nåværende forståelse, vil en behandlingstilnærming som minimerer de negative effekter av peroksynitrite – som har blitt stadig mer brukt i behandlingen av multisystem sykdommer – fungere best. Denne EMF-retningslinjen gir en oversikt over den nåværende kunnskapen om EMF-relaterte helserisikoer og gir anbefalinger for diagnostikk, behandling og miljømessige forholdsregler med henblikk på forbedring og restitusjon av EHS personers helse, samt for å utvikle strategier for forebygging.» – Sammendrag SLUTT

[Fotnote om forfattergruppen og deres tilhørighet:]

European Academy for Environmental Medicine (EUROPAEM) – EMF working group:
*Corresponding author: Gerd Oberfeld, Department of Public Health, Government of Land Salzburg, Austria, E-mail: [email protected]
Igor Belyaev: Cancer Research Institute, Slovak Academy of Science, Bratislava, Slovak Republic; and Prokhorov General Physics
Institute, Russian Academy of Science, Moscow, Russia
Amy Dean: American Academy of Environmental Medicine, Wichita, Kansas, USA
Horst Eger: Association of Statutory Health Insurance Physicians of Bavaria, Medical Quality Circle “Electromagnetic Fields in Medicine – Diagnostic, Therapy, Environment”, Naila, Germany
Gerhard Hubmann: Center for Holistic Medicine “MEDICUS”, Vienna, Austria; and Wiener Internationale Akademie fur Ganzheitsmedizin (GAMED), Vienna, Austria
Reinhold Jandrisovits: Medical Association Burgenland, Environmental Medicine Department, Eisenstadt, Austria
Olle Johansson: The Experimental Dermatology Unit, Department of Neuroscience, Karolinska Institute, Stockholm, Sweden
Markus Kern: Medical Quality Circle “Electromagnetic Fields in Medicine – Diagnosis, Treatment and Environment”, Kempten, Germany; and Kompetenzinitiative zum Schutz von Mensch, Umwelt u. Demokratie e.V, Kempten, Germany
Michael Kundi and Hanns Moshammer: Institute of Environmental Health, Medical University Vienna, Vienna, Austria
Piero Lercher: Medical Association Vienna, Environmental Medicine Department, Vienna, Austria
Wilhelm Mosgöller: Institute of Cancer Research Medical University Vienna, Vienna, Austria
Kurt Müller: European Academy for Environmental Medicine, Kempten, Germany
Peter Ohnsorge: European Academy for Environmental Medicine, Wurzburg, Germany
Peter Pelzmann: Department of electronics and computer science engineering, HTL Danube City, Vienna, Austria
Claus Scheingraber: Working Group Electro-Biology (AEB), Munich, Germany; and Association for Environmental- and Human-Toxicology (DGUHT), Wurzburg, Germany
Roby Thill: Association for Environmental Medicine (ALMEN) Beaufort, Luxembourg